For unge med enkel økonomi er det to hovedområder å spare penger på: mat og strøm. Ved å planlegge matinnkjøp og redusere strømforbruket om vinteren kan man oppnå betydelige besparelser. Det er viktig å være oppmerksom på kostnadene ved ulike abonnementer og strømmetjenester. Ikke betal for tjenester du ikke bruker.

Bærekraftig forbruk handler om å kjøpe færre produkter og ta vare på dem lenger. En metode kalt "tre-pluss-tre-metoden" anbefales for å unngå impulsive kjøp. Denne metoden oppfordrer folk til å stille seg tre spørsmål før de kjøper noe og deretter vente tre dager før de tar en beslutning.

Transkripsjon:

Det er i hovedsak to ting man kan spare penger på, spesielt om man er ung og har litt enkle forhold i sin økonomi. Det første er mat, det med å planlegge matinnkjøp, spise opp den maten du faktisk kjøper. Der har absolutt alle mye å gå på, eller i hvert fall de aller fleste. Så er det dette med strøm på vinteren. Det å være litt proaktiv, tenke igjennom hvordan jeg kan få ned strømforbruket.

Hermine har fått beskjed av sin far at hun nå selv må betale for de abonnementene som hun ønsker å bruke.

Jeg må være connected, så med mobilabonnement, det må jeg bare ha. Det vet alle. Så dør jeg hvis jeg ikke får høre på musikk. Spotify har egentlig alltid stått i mitt navn, så jeg synes det er litt smålig av faren min. Det er ikke sånn at han kommer til å bruke det. Nei. Internett skal egentlig være gratis der man bor, men nei da, ikke her. Sånn, det blir tre tusen.

Sånn, da har jeg betalt for alle abonnementene mine i et par måneder.

Det sier seg selv at det er unødvendig å betale for noe du ikke bruker. Du trenger kanskje ikke fire ulike strømmetjenester hvis du ikke ser på dem, men så er det også dette med mobilabonnement. Det er ikke vits i å betale for flere gigabyte enn det man faktisk bruker, og så må du ikke betale for mye for dem du faktisk har. Det er flere måter å finne ut av hvordan man kan reforhandle sånne avtaler på, og at man ikke betaler for mye. Det første man kan gjøre er å prute på den leverandøren man allerede har, og så er det å få tilbud fra flere leverandører. Da bør man i hvert fall ha tre stykk for å sammenligne for å få den beste prisen. Så er det å hele tiden bruke ulike studentrabatter som veldig mange unge får, eller unge rabatter, og få tilbud fra ulike leverandører. Der er det mye penger å spare. Det er snakk om hundrelapper i måneden, og det er bedre å bruke de pengene på det du vil.

Mina er på en av sine månedlige bærekraftturer i nabolaget.

Det er helt sykt hva folk kaster. Det finnes så mange skatter man kan finne i boss, eller søppel, som folk tenker de ikke skal ha lenger. Denne skoen her, for eksempel. Bare med litt kjærlighet er den her god som ny. Se her, passer helt perfekt. Ja, ser ut som det bare var en av dem, men fortvil ikke, jeg tror jeg har en hjemme som ligner ganske så mye på akkurat denne her. Det ordner seg. Det er faktisk helt perfekt.

Et bærekraftig forbruk handler om å kjøpe mindre og færre produkter, og så handler det om å ta vare på tingene dine lenger. Sørge for at de får et langt livsløp gjennom vedlikehold, reparasjon når det er nødvendig, og når du er ferdig med ditt produkt, gi det videre eller sørg for resirkulering der det er mulig.

Matproduksjon står faktisk for en tredjedel av menneskeskapte klimagassutslipp, men et enda større problem er at vi kaster kjempestore mengder av den maten som vi produserer. I Norge kaster vi hver femte handlepose til en total verdi av 12 milliarder kroner i året. Så det viktigste tiltaket du kan gjøre, for både deg selv og for miljøet, er å spise opp maten og sørge for å kutte matsvinnet ditt.

Vi oversvømmes i billige klær, og de er i økende grad laget av plastfibre som kommer fra olje. Det skaper utslipp i produksjonsfasen, men plastklær skaper også mikroplastutslipp, både når du bruker det, når du vasker det, og etterpå når det blir avfall. Så tenk over hvilke klær er det egentlig du trenger. Må du kjøpe nye klær, kan du kjøpe brukte klær, kan du bytte klær med venner? Prøv å kjøpe naturmaterialer: bomull, lin, ull, den type ting. Kanskje er det litt dyrere, men de vil vare mye lenger.

Stian har endelig fått en nødvendig bestilling til sitt neste influenserinnlegg.

Fett, da. Sommerens farge. Trenger kanskje å... Jeg trenger nok litt «tan», men det fikser vi. Tanken er at jeg poster noen kule bilder med dette, disse klærne, og så sender jeg dem tilbake igjen før returretten går ut. Det er egentlig en vinn-vinn-situasjon, for jeg får en kul outfit i noen uker og de får gratis reklame. Halla! Stian her.

Vi styres veldig ofte av impulsene våre, og vi kjøper gjerne det vi har lyst på der og da. Men her viser faktisk forskning at man kan gjøre flere tiltak. Jeg har laget en metode som heter tre-pluss-tre-metoden. Det går på at når du har lyst på å kjøpe deg noe, tenk først «Trenger jeg det?», har jeg virkelig behov for dette, eller har jeg bare lyst på det. Nummer to er «Er det verdt det i forhold til noe annet som jeg kanskje har enda mer lyst på eller trenger enda mer?». Sist, men ikke minst, gir det en langvarig lykke. Ja, vi får en lykkerus av å kanskje kjøpe en ny kjole, men den er veldig kortvarig, og så kan det ende med at man angrer etterpå. Det siste er faktisk at forskningen viser at hvis man venter litt, da gjerne tre dager, så har den lysten gått bort. Hvis du klarer å stille de tre spørsmålene og vente tre dager, så vil du faktisk ende opp med å kjøpe mye mindre, og du vil trene opp impulskontrollmuskelen som vi ofte styres av.

Jeg får ikke retur på den. Nei, kom og se her. Det er ikke ille det her. Jeg har levert mye verre ting før. De har sikkert ikke prøvd å vaske den engang. Det er typisk sånn vi influensere møter på i hverdagen, ikke sant?

Wow.