Økonomisjef i eget liv
Læremateriell
Stå på egne bein
-
Det å flytte ut på egen hånd er et stort skritt for mange unge. Det er spennende, men kan også by på økonomiske utfordringer. Mange har ikke erfaring med å håndtere egne penger, siden de ikke har hatt ansvaret for økonomien hjemme. Dessuten er økonomi og forvaltning av penger ofte ikke en del av undervisningen verken hjemme eller på skolen.
For mange unge er deltidsjobber en viktig inntektskilde, men denne inntekten kan variere og være uforutsigbar. Stipend og studielån er også viktige inntektskilder. Et vanlig spørsmål er om pengene vil strekke til. Når man flytter for seg selv, er det vanlig å møte utfordringer med å holde styr på inntekter og utgifter.
Blir det å leve på luft og kjærlighet de siste ukene av måneden, eller blir det faktisk noen penger til overs? For å kunne forutsi dette må man lage en plan, et budsjett. Det som ofte er utfordrende med økonomi er at det finnes utallige muligheter å bruke penger. Her handler det om prioritering. Noen kan synes at det å lage et budsjett kan virke som en begrensning av friheten til å kunne bestemme hva man skal bruke pengene til. Men det er faktisk motsatt. Med et budsjett får du oversikt fremover i tid, vet hvor mye du skal betale av faste kostnader som husleie, mobilabonnement osv. Du kan også planlegge hvor mye du vil bruke på mat og andre nødvendige forbruksartikler. På den måten får du oversikt over om pengene rekker og om du eventuelt har noe til overs.
Det handler om å ta valg. Vil du spise på restaurant den første uken etter at du mottatt lønn eller studielån, og leve på knekkebrød og vann resten av måneden?
Som ung kan man lett fokusere på nåtiden og glemme de langsiktige økonomiske konsekvensene. Det er fristende å bruke penger på impulskjøp og unødvendige ting. Dette kan føre til at pengene tar slutt raskere enn planlagt.
Som regel er inntektene relativt forutsigbare. Det er utgiftene som fort kan løpe av sted. Når du skal sette opp et budsjett, begynn med inntektene. Har du studielån/stipend, del det opp på antall måneder dette skal dekke. Deretter begynner du med utgifter. Start med de faste utgiftene; f.eks husleie, strøm, telefon. Deretter tar du andre kostnader. For å få hjelp med hvilke utgiftsposter du bør regne med og hvor mye du bør beregne på hver enkelt post kan du få tips på sifo.no, Statens institutt for forbruksforskning.
Et budsjett hjelper deg med å planlegge og prioritere utgiftene dine systematisk, slik at pengene varer hele måneden. Budsjettet gir deg en oversikt over inntektskilder og faste månedlige utgifter, som bolig, mat, mobilabonnement, og transport. Det er et fleksibelt verktøy som kan justeres etter behov.
Fremfor alt i begynnelsen opplever mange at det er en utfordring med å få pengene å strekke til. Noen ber foreldre om hjelp med litt ekstra midler, mens andre tyr til forbrukslån og bruk av kreditt uten å ha en solid tilbakebetalingsplan. Dette kan lede til økonomiske problemer senere.
God økonomisk opplæring og bevissthet er nøkkelen til å håndtere disse utfordringene. Det er viktig å ha en realistisk forståelse av hvor mye penger man har tilgjengelig hver måned, og å være forsiktig med å overvurdere inntektene.
I starten kan det virke utfordrende å ta kontroll over din personlige økonomi, men med riktig planlegging og kunnskap om vanlige fallgruver, kan du legge et solid grunnlag for en stabil økonomisk fremtid.
Det å ha oversikt og kunne planlegge sin personlige økonomi gir både trygghet og personlig tilfredsstillelse.
Eksempel budsjett: Hvordan sette opp et studentbudsjett - Sparebank1
-
Hva vil være de tre største utgiftene når du flytter for deg selv?
Hva er boutgiftene for en student pr. måned?
Hvor mye penger vil en person bruke som bor for seg selv i en studenthybel eller i et kollektiv?
Hva koster det i gjennomsnitt med mat for en 19 åring pr. måned?
Er det noe du tror du blir nødt å klare deg uten når du flytter for deg selv, og som du har hatt tilgang til når du bodde hjemme?
-
Sett opp budsjett i SIFO modellen for de 2 neste årene basert på at du skal flytte hjemmefra.
Sett opp et tenkt budsjett for dine 2 første år etter VGS, basert på hva du skal gjøre.
Hva koster det å ha en bil per måned?
Se og sammenlign forskjellige internettabonnement, finn et alternativ som du mener er det beste for en ung person som bor for seg selv.
Undersøk forskjellige mobilabonnement. Fant du noe som var rimeligere enn det du har i dag? Hvilket abonnement ville du valgt om du betalte selv?
Forklar hva kreditt er og diskuter risikoene ved å bruke kredittkort og handlekontoer, spesielt for unge som nettopp har flyttet hjemmefra. Bruk eksempler fra teksten for å understøtte svaret ditt.
Hva betyr det å være juridisk ansvarlig for husleien i et kollektiv? Hvorfor er det viktig å ha en egen avtale, og hvordan kan dette påvirke den økonomiske situasjonen for de som bor sammen?
Beskriv viktigheten av å ha et budsjett. Hva er de viktigste postene man bør inkludere i et budsjett når man bor alene? Diskuter også betydningen av å ha en buffer for uforutsette utgifter.
-
Beskriv hvordan Hermine's situasjon endrer seg når hun flytter hjemmefra. Hvilke økonomiske utfordringer tror du hun vil møte, og hvordan kan hun forberede seg på disse?
Lag et utgiftsbudsjett for en måned, med husleie i studenthybel på kr. 6000,- / måned.
Lag et utgiftsbudsjett for en måned, med husleie i kollektiv på kr. 5500,-/ måned.
Reflektere over forskjellen i forhold til kostnader med å bo for seg selv og i et kollektiv. Hvilke poster vil være ulike?
Økonomiske rådgivere prater ofte om at man bør ha en økonomisk buffer. Hvorfor bør man ha det, og hva slags utgifter kan være aktuelle å bruke en slik buffer til? Hvor stor bør denne bufferen være?
Hvor høye inntekter per måned trenger du for å klare å bo for deg selv i forhold til dine utgifter, med en økonomisk buffer?
Hvordan kan du få inn penger til å bo for deg selv? Lag et par alternative forslag.
Tenk deg at du bor for deg selv og ikke får pengene til å strekke til. Hvilke muligheter har du da? Reflekter og noter flere alternativer.
Stian prøver å bygge en karriere som influenser. Diskuter de økonomiske utfordringene han kan møte, og hvordan dette kan påvirke hans økonomiske beslutninger. Hva kan unge lære av Stians erfaringer når det gjelder inntekt og utgifter?
-
Budsjett - Et budsjett er en plan som viser hvordan man ønsker å bruke pengene sine. Det hjelper til med å holde oversikt over inntekter og utgifter, slik at man kan styre pengene på en ansvarlig måte.
Finansiell forvaltning - Finansiell forvaltning handler om å håndtere og styre økonomiske ressurser på en effektiv måte. Det inkluderer ting som budsjettering, investeringer, risikohåndtering og planlegging for fremtiden.
Finansiering - Finansiering handler om å skaffe penger til ting vi trenger eller ønsker oss.
Deltidsjobb - En deltidsjobb er en jobb der man arbeider færre timer enn en vanlig heltidsjobb. Det kan være en fleksibel jobb som lar deg jobbe noen få timer i uken eller bare på bestemte dager. Det er vanlig for studenter eller personer som ønsker å ha ekstra inntekt ved siden av skole eller en annen jobb.
Stipend - Et stipend er en form for økonomisk støtte som blir gitt til studenter eller andre som oppfyller visse kriterier. Det kan være basert på økonomisk behov, akademisk prestasjon eller spesielle fagområder. Det gir hjelp til å betale for skole eller studier. Det er som en form for gave, som man ikke trenger å betale det tilbake. Det er en måte å få økonomisk støtte til utdanningen din.
Studielån - Studielån er en form for finansiering som studenter kan søke om for å dekke utgiftene knyttet til utdanningen sin. Det er tilgjengelig gjennom Lånekassen. Låntakeren må tilbakebetale lånet med renter etter at utdanningen er fullført.
Streaming abonnement - Et streaming-abonnement er en tjeneste der du kan betale en fast månedlig avgift for å få tilgang til et bredt utvalg av f.eks. filmer, TV-serier, musikk og annet innhold via internett. Du kan strømme dette innholdet direkte til enhetene dine, som datamaskiner, smarttelefoner eller smart-TV-er, uten å måtte laste ned det på forhånd.
Impulskjøp - Impulskjøp er når noen kjøper noe uten å planlegge det på forhånd eller uten å nøye vurdere om de virkelig trenger det. Det er en spontan handling som ofte skjer på grunn av følelser eller impulser i øyeblikket. Impulskjøp kan være impulsivt og kan føre til at man bruker mer penger enn man egentlig hadde tenkt.
Ikke-essensielle - Ikke nødvendig
Kreditt - Kreditt er når du kan låne penger for å kjøpe ting nå, og betale tilbake senere. Penger kan lånes fra en bank eller et annet finansinstitutt for å kjøpe varer eller tjenester. Du kan bruke kredittkort eller ta opp lån for å få tilgang til kreditt. Når du bruker kreditt, må du tilbakebetale det lånte beløpet pluss eventuelle renter og gebyrer i fremtiden. Kreditt gir deg muligheten til å kjøpe ting umiddelbart selv om du ikke har nok penger akkurat nå, men det er viktig å bruke kreditt ansvarlig og betale tilbake det du skylder i tide.
Overestimere - Betyr at noe blir vurdert til å ha høyere verdi eller være viktigere enn det det er. Når noe er overestimert økonomisk, betyr det at verdien eller potensialet til noe innen økonomien blir vurdert eller beskrevet som høyere enn det som er realistisk. Det kan være når verdien av en aksje, eiendom eller et selskap blir overvurdert i forhold til den faktiske økonomiske situasjonen.
Økonomisk buffer - En økonomisk buffer er som et økonomisk sikkerhetsnett. Det er en sum penger som du sparer eller holder av til uforutsette utgifter eller vanskelige tider.
-
Utgifter - bærekraftig forbruk
-
Forbruk og personlig økonomi er temaer som berører oss alle i hverdagen. Det handler om hvordan vi bruker pengene våre, hva vi velger å kjøpe, og hvordan dette påvirker vår økonomiske situasjon på kort og lang sikt. I en verden preget av stadig økende forbruk og ressursbruk, er det viktig å forstå betydningen av bærekraftig forbruk. Å ta bevisste valg rundt utgifter og forbruk er ikke bare gunstig for miljøet, men det kan også bidra til en sunnere og mer balansert personlig økonomi.
Det er viktig å vurdere egne verdier og prioriteringer når det gjelder utgifter. Det første steget i å forstå utgiftene er å kategorisere dem. De viktigste utgiftskategoriene inkluderer nødvendige utgifter som mat, klær og bolig. I tillegg har du kanskje valgfrie utgifter til underholdning og fritidsaktiviteter. Ved å skille mellom nødvendige og valgfrie utgifter kan du få bedre oversikt over hvor pengene faktisk går. Å tenke over hva som virkelig er viktig for deg, kan gjøre at du unngår impulskjøp, og fokuserer på det du faktisk trenger og ønsker deg.
Mellom 60 % av miljøpåvirkningen stammer fra husholdningers forbruk. Siden 1990 har vi nordmenn doblet forbruket vårt. Vi er nødt til å minske forbruket kraftig for å ikke overopphete planeten vår.
Bærekraftig forbruk handler om å ta hensyn til miljøet og samfunnet når du tar økonomiske beslutninger. Hva kan du gjøre for å bidra? De fleste har fått med seg at flytrafikk bidrar til mye klimagassutslipp, men visste du at de totale utslippene fra klesindustrien faktisk er større? Det viktigste du kan gjøre er å kjøpe færre klær og bruke de lenger. Hva med å kjøpe, arve, bytte eller låne brukte klær? Det er et miljøvennlig alternativ til fast fashion-shopping. Har du plagg i garderoben som du ikke bruker, kanskje du kan selge dem til noen som ønsker å bruke dem. Tenk deg godt om før du kjøper et nytt plagg. Er dette noe du virkelig trenger? Når du først velger å kjøpe et plagg, så bør du velge plagg av god kvalitet som varer og som du kan bruke lenge. Kjøp færre klær, kjøp og selg brukte klær, det er bra for både miljø og personlig økonomi.
Reduksjon av matsvinn gir bedre økonomi og bedre miljø. FN har estimert at en tredjedel av all mat som produseres i verden aldri blir spist. Matproduksjon legger beslag på 50% av verdens beboelige landarealer, 70% av ferskvannet og står for 26% av globale klimagassutslipp (Environmental Impacts of Food Production - Our World in Data). Med andre ord er det problematisk både når det gjelder miljø og ikke minst økonomi at så stor andel mat kastes. FN har som bærekraftsmål å halvere matsvinnet innen 2030.
Ett av de viktigste tiltakene hver enkelt av oss kan gjøre er å kaste minst mulig mat. Få oversikt over hva du har i kjøleskapet, og vær kreativ. Bli flink på resteoppskrifter og å sette sammen det du har til god mat. Her finnes det både bøker og nettsider som har samlet gode råd. Eller så kan du gi ChatGPT, Bing eller lignende tjenester en liste over ingrediensene du vil bruke opp og be den om å foreslå en oppskrift.
Planlegg dine matinnkjøp godt. Det kan være lurt å lage en ukesmeny og storhandel en gang i uken i stedet for å småhandle ofte. Bor du i et kollektiv, kanskje dere kan gå sammen om å lage og spise felles middag noen dager i uken. Veldig mange matvarer kan fryses. Derfor kan det være lurt å fryse ned matvarer du ikke rekker å bruke før de ble dårlige. Bruk sansene for å vurdere om matvarer er trygge å spise. Når det står «best før» og ikke «siste forbruksdag» kan du bruke sansene til å selv vurdere om maten virker trygg å spise. Når du lager middag, lag flere porsjoner og legg dem i fryseren så har du raskt flere middager klare. Grønnsaker og kornprodukter er rimeligere og betydelig mer miljøvennlig enn kjøtt. Reduser kjøttforbruket ditt, så sparer du både miljøet og penger.
Det er viktig å forstå sammenhengen mellom utgifter og bærekraftig forbruk. Ved å ta bevisste valg rundt utgiftene og forbruket kan man ikke bare bidra til en sunnere planet, men også til en sunnere og mer balansert personlig økonomi. Ved å utvikle gode forbruksvaner, lage budsjett, spare smart, unngå unødig gjeld og velge bærekraftig forbruk kan unge mennesker ta ansvar for sin egen økonomiske vei.
Å være bevisst på egne verdier og prioriteringer, samt å bruke sparing som et verktøy, kan være avgjørende for å oppnå målene man setter seg. Med disse prinsippene som retningslinjer kan ungdommer ta ansvar for sin egen økonomi og være med på å forme en bærekraftig fremtid.
Kilder:
Fremtiden i våre hender
Intrum
-
Hva menes med bærekraftig forbruk?
Gi eksempel på en bærekraftig utgift?
Gi eksempel på noe som ikke er bærekraftig
Hva kan vi gjøre for å få et mer bærekraftig samfunn?
-
Lag et matbudsjett for en person for en uke.
Hvordan kan du holde matkostnader lave og samtidig spise næringsrik kost?
Hva kan du gjøre for å ha et mer personlig bærekraftig forbruk enn i dag?
Hva er de tre største utgiftspostene for en student på 19 år som bor alene?
Hva er det viktigste tiltaket i forhold til mat og bærekraftig forbruk?
Hva kan du gjøre for å minimere matutgiftene, men samtidig spise næringsrik kost?
Hvordan kan planlegging av matinnkjøp og å spise opp all maten man kjøper bidra til et mer bærekraftig forbruk og økonomiske besparelser? Gi eksempler basert på filmen.
Hvordan kan Hermine optimalisere sine utgifter til abonnementer som mobil, Spotify og internett for å spare penger? Hva er viktigheten av å reforhandle avtaler og utnytte studentrabatter?
Forklar 'tre-pluss-tre-metoden' for impulskontroll og diskuter hvordan denne metoden kan hjelpe i å redusere unødvendig forbruk og fremme mer bevisste kjøpsbeslutninger.
-
Bærekraftig Livsstil. Mina forsøker å leve bærekraftig i sitt nye kollektiv. Diskuter hvordan en bærekraftig livsstil kan påvirke økonomien til en ung person som bor alene for første gang. Gi eksempler på bærekraftige valg som også kan være økonomisk fordelaktige.
Lag en plan på hvordan du kan forandre ditt forbruk til å bli mer bærekraftig. Fortell hvordan du skal klare å få gjennomført planen og beskriv til hvert enkelt tiltak hva som vil være utfordringene for deg og andre til å få det gjennomført.
Lag en ukemeny og innkjøpsliste for alle dine matinnkjøp for en uke. Hva vil det koste? Hvor mye matsvinn vil det bli tror du?
Lag en dagbok der du noterer alle transaksjoner du gjør med et betalingskort over en uke. Analyser dine utgiftsmønstre og diskuter hvordan du kan forbedre din personlige økonomi.
Hvor mye penger bruker du på klær hver måned og per år? Nevn tre måter du kan minske ditt fotavtrykk på miljøet når det gjelder forbruk av klær?
Sett opp følgende livsmedel i rekkefølge hvor bærekraftige de er, begynn med den mest bærekraftige. Reflekter over ditt svar og forklar hvorfor din rangering er slik. Produktene er Melk, Gulrot, kjøttdeig og Mango.
Gå igjennom din garderobe og sett en liste/ tabell over alle dine klær. F.eks hvor mange langbukser, gensere osv du har. Sorter ut alle de plaggene som du ikke har brukt den seneste måneden. ( Ikke ta med klær som du ikke bruker på grunn av årstiden). Hvor mange plagg er det? Hva kommer det seg at du ikke bruker de? Hva kan du gjøre for at de blir brukt igjen?
Diskuter hvordan å være proaktiv med strømforbruket om vinteren kan påvirke både miljøet og personlige utgifter. Hva slags tiltak kan man ta for å redusere strømforbruket?
Hvordan illustrerer Mina's handlinger (som å finne brukbare ting i søppel) prinsippene for bærekraftig forbruk? Diskuter hvordan gjenbruk kan være både økonomisk og miljømessig fordelaktig.
-
Bærekraftig forbruk - Bærekraftig forbruk refererer til måten vi bruker ressurser på, kjøper varer og tjenester, og håndterer avfall på en måte som tar hensyn til miljøet, sosiale forhold og økonomien, samtidig som vi sikrer at behovene til dagens generasjon møtes uten å kompromittere fremtidige generasjoners evne til å møte sine egne behov.
Kategorisere - Å kategorisere betyr å organisere eller sortere ting i grupper basert på visse likheter eller egenskaper. Dette er en vanlig måte å gjøre informasjon mer håndterbar og lettere å forstå.
Etisk - Å være etisk handler om å handle på en måte som er rettferdig, rettferdig og i samsvar med grunnleggende prinsipper for hva som anses som rett og galt.
-
Forsikringer
-
Når man flytter hjemmefra, er det viktig å tenke på sikkerhet og økonomisk beskyttelse. Forsikringer er viktige verktøy som kan hjelpe til med å håndtere uforutsette situasjoner og redusere den økonomiske belastningen ved skader eller tap. Å velge riktig forsikringsdekning er en viktig del av å ta ansvar for sin egen sikkerhet og velvære når man er ung og selvstendig.
Det finnes mange ulike typer forsikringer som er relevante for unge voksne som flytter hjemmefra. Tommelfingerregelen er at du bør forsikre deg mot store katastrofer og ikke nødvendigvis mot alle små uhell. Hvis huset ditt brenner ned, har du ikke råd til å bygge det opp igjen selv. Havner du på sykehus under en reise i et fremmed land, kan behandlingen og hjemreisen føre til økonomisk ruin. Du bør likevel ikke forsikre deg mot alle små skader eller uhell. For å dekke små uhell i livet, er det bedre å sette av en liten buffer på en bankkonto enn å tegne dyre forsikringer.
Vi oppsummerer her noen av de vanligste forsikringene og forklarer hvorfor det er viktig å vurdere dem.
Innboforsikring
Når man flytter hjemmefra, tar man med seg verdifulle eiendeler, og det er viktig å ha en forsikring som beskytter disse. De fleste har i dag en PC og mobiltelefon, men også verdien av alle klærne du eier kan raskt bli stor, spesielt hvis du må kjøpe alt på nytt. En innboforsikring dekker tap og skader på personlige eiendeler som møbler, klær, elektronikk og annet løsøre. Ved brann, tyveri eller skader på eiendeler, kan en innboforsikring bidra til å erstatte tapet. Flere forsikringsselskaper tilbyr spesielle studentforsikringer for studenter på studiestedet. Du kan også være dekket av dine foreldres innboforsikring så lenge du har samme adresse som dem I folkeregisteret.
Påbudt ansvarsforsikring for elsparkesykkel
Ansvarsforsikringen er påbudt og dekker erstatningsansvar dersom man påfører andre personer skade eller skader andres eiendom ved et uhell. For eksempel, hvis du bruker en elektrisk sparkesykkel og kjører på og skader en person eller et annet kjøretøy, kan du bli erstatningspliktig for store beløp. Den påbudte ansvarsforsikringen er et viktig sikkerhetsnett som beskytter deg mot slikt økonomisk ansvar. Det finnes ingen andre forsikringer som dekker dette ansvaret. Hvis du kjører en uforsikret elsparkesykkel og forårsaker en skade må du erstatte tapet selv, og det kan bli veldig dyrt.
Reiseforsikring
Dersom man planlegger å reise, enten på ferie eller som en del av studier eller arbeid, er det viktig å ha en reiseforsikring. Denne dekker blant annet medisinsk assistanse, tap av bagasje og avbestillinger. For eksempel kan et sykehusopphold i utlandet uten forsikring bli en meget dyr opplevelse. Bor du hjemme, det vil si at du ikke har byttet folkeregistrert adresse, vil dine foreldres reiseforsikring svært ofte dekke også deg. Den dagen du fyller 21 år, må du uansett ha din egen reiseforsikring.
Reiseforsikring kan være avgjørende for å håndtere mange uforutsette hendelser når man er på reise, både i Norge, men fremfor alt i utlandet.
Uføreforsikring
Selv om det kanskje virker tidlig å tenke på uføreforsikring som ung, kan det vise seg å være en smart og ansvarlig investering i fremtiden. I tilfelle man blir ufør som 18-åring, kan det virke som mye å få 200 000 kroner per år i uføremidler fra NAV, men det er lite penger og vanskelig å klare seg på som voksen på egen hånd med alle utgifter dette innebærer. Uføreforsikring gir månedlig økonomisk støtte hvis du blir arbeidsufør, uavhengig av om dette skyldes en ulykke eller en sykdom, og gir en langsiktig økonomisk sikkerhet. Uføreforsikringen gir erstatning så lenge arbeidsuførheten varer og i samsvar med vilkårene i forsikringsavtalen.
Å ha en slik forsikring gir en ekstra trygghet og en økonomisk buffer dersom man skulle oppleve en uforutsett hendelse som fører til arbeidsuførhet. Å starte forsikringen i ung alder kan gi gunstige betingelser og sikre god dekning. Å ta ansvar for sin egen fremtid er en klok beslutning som vil bidra til økt trygghet og velvære i livet.
Ulykkesforsikring
Ulykkesforsikring er utformet for å gi erstatning ved skader som oppstår som følge av en plutselig og uforutsett ulykke. Typiske hendelser som dekkes av en ulykkesforsikring kan inkludere fallulykker, idrettsulykker eller andre uventede hendelser som fører til personskader.
Ulykkesforsikringen gir erstatning kun for skader som direkte oppstår som følge av en ulykke og som er meldt innen en bestemt tidsramme etter at ulykken skjedde. Ulykkesforsikringen gir erstatning ved dødsfall eller varig medisinsk invaliditet som et direkte resultat av en ulykke. Den kan også inkludere midlertidig uførhet som følge av ulykken.
Unødvendige Tilleggsforsikringer
Mange forhandlere tilbyr kundene å tegne egne forsikringer når de kjøper varer, slik som PC-er eller kjøleskap. Styr unna disse. Denne typen forsikringer er relativt dyre, og dekningen er sjelden så god som selgerne hevder. Du har også som regel mange av de samme rettighetene gjennom forbrukerkjøpsloven og andre garantier. Vær også oppmerksom på at vanlige forsikringer som innboforsikring, boligforsikring og reiseforsikring ofte dekker mange av de samme områdene som tilleggsforsikringene.
Skaffe Forsikring
Når du vurderer forsikringstilbud, er det alltid lurt å sette seg inn i vilkårene og se hva som skal til for at forsikringen blir utløst. Sjekk med flere forsikringsselskap og innhent tilbud fra flere leverandører. Du kan sammenligne forskjellige forsikringstilbud på Finansportalen for å finne det rimeligste og beste alternativet.
Kilder:
Forbrukerrådet.no
Finansportalen
-
Hvorfor trenger man forsikring?
Hvilke er de viktigste forsikringene man trenger?
Har du eller familien noen gang brukt forsikringen?
Hva er de største farene ved å ikke ha forsikring?
-
Hvorfor er det viktig å vurdere innboforsikring og reiseforsikring når man flytter for seg selv?
Hvordan kan foreldrenes forsikringer være til nytte for studenter som flytter ut for å studere?
Noen forsikringer er påbudt å ha i følge loven, hvilke?
Hva er konsekvensene av å bli ufør i ung alder, og hvorfor er uføreforsikring viktig?
Hvordan håndterer forsikringsselskaper tilfeller av mistenkt forsikringssvindel?
Hva bør man vurdere før man kjøper tilleggsforsikring for enkelte produkter i butikker?
Hvordan kan man som forbruker vite at et tilbud fra et forsikringsselskap er godt?
Hvilken forsikring dekker skader som veggdyr?
-
Du skal flytte for deg selv, hvilke forsikringer trenger du å tegne? Motivere ditt valg.
Om du skal flytte for deg selv, hvor store verdier vil du ha i egen bolig. Lag en tabell med alle dine ting og legg sammen den totale verdien.
Gi eksempel på unødvendige forsikringer du kan bli tilbudt i f.eks elektronikkbutikken. Gi eksempler på dekning som overlapper innboforsikring.
Sammenligning av Forsikringstilbud: Undersøk og sammenlign tilbud fra forskjellige forsikringsselskaper. Vurder dekning, priser og vilkår for innboforsikring og reiseforsikring.
Case-studie på Uføreforsikring: Gjennomfør en case-studie der du analyserer fordeler og ulemper ved å tegne uføreforsikring i ung alder. Diskuter hvordan uføreforsikring kan påvirke økonomisk trygghet på lang sikt.
Rollelek om Forsikringsvalg: Gjennomfør en rollelek der elever simulerer situasjoner der de må velge mellom ulike forsikringer. Diskuter beslutningsprosessen og konsekvensene av valgene.
Undersøkelse av Ulykkesforsikring: Forsk på ulike typer ulykkesforsikringer og deres dekning. Lag en presentasjon som forklarer når og hvorfor ulykkesforsikring er viktig.
Prosjekt om Ansvarsforsikring for Elsparkesykkel: Lag et prosjekt der du undersøker betydningen av ansvarsforsikring for elsparkesykler. Diskuter konsekvensene av å kjøre uten forsikring og viktigheten av å være forsikret.
-
Forsikring - en avtale mellom deg og et forsikringsselskap som gir økonomisk beskyttelse mot risiko og uforutsette hendelser.
Tommelfingerregel - enkel, generell retningslinje som gir rask veiledning eller hjelp uten å kreve nøyaktige beregninger eller grundig analyse. Dette begrepet kommer fra ideen om å bruke tommelen som et raskt mål, uten å trenge nøyaktige måleinstrumenter. For enkelhets skyld gir tommelfingerregler ofte en grov, men ofte tilstrekkelig, veiledning i ulike situasjoner.
Buffer - En økonomisk buffer er som et økonomisk sikkerhetsnett. Det er en sum penger som du sparer eller holder av til uforutsette utgifter eller vanskelige tider.
Innbo - "Innbo" refererer til de løse gjenstandene og eiendelene som man har i sitt hjem. Dette kan omfatte møbler, klær, elektronikk, kjøkkenutstyr, kunstverk, og andre personlige eiendeler. Innbo representerer i hovedsak alt det bevegelige og ikke-fastmonterte som tilhører deg i hjemmet ditt.
Ufør - Å være "ufør" refererer til en tilstand der en person ikke er i stand til å utføre arbeid eller vanlige daglige aktiviteter på grunn av en fysisk eller psykisk helseutfordring. Uførhet kan være midlertidig eller permanent, og graden av uførhet varierer fra person til person.
Medisinsk invaliditet - en tilstand der en person har betydelig nedsatt helse eller funksjonsevne på grunn av en medisinsk tilstand. Dette kan omfatte fysiske eller psykiske helseproblemer som begrenser en persons evne til å utføre daglige aktiviteter, arbeide eller delta fullt ut i samfunnet. Forsikringsselskaper kan tilby forsikringer som gir erstatning eller støtte til en person som blir diagnostisert som medisinsk invalid på grunn av en sykdom eller skade. Disse forsikringene kan dekke utgifter knyttet til medisinsk behandling, rehabilitering, eller gi erstatning for tapte inntekter på grunn av redusert arbeidsevne.
-
Bank, lån og rente
-
En bank er et økonomisk foretak som har til hovedoppgave å motta og yte kreditt gjennom innlån og utlån. Det er viktig å velge en bank som tilbyr de tjenestene og betingelsene som passer best for dine behov. Det er viktig å være klar over gebyrer og kostnader knyttet til ulike banktjenester. Siden gebyrer og kostnader kan variere mellom banker, bør du derfor undersøke hvilken bank som er mest rimelig og passer best for deg.
For å bli kunde i en bank, må du ha fylt 18 år og kunne fremvise gyldig legitimasjon. Er du under 18 år, kan du også åpne en bankkonto, men da må du ha hjelp fra en foresatt, det vil si dine foreldre.
Banktjenester
I Norge er det mange typer banktjenester tilgjengelige. Det vi kaller grunnleggende banktjenester, er vanligvis tilgjengelige for alle. Med grunnleggende banktjenester menes det å ha en bankkonto, et betalingskort uten bilde (debetkort) og tilgang til nettbank. Banken kan også tilby andre typer tjenester som lån, kredittkort, BankID osv., etter en vurdering.
Bankene krever gyldig legitimasjon fordi de ifølge norsk hvitvaskingslov har plikt til å forhindre hvitvasking av penger fra kriminell virksomhet. Dette innebærer blant annet at bankene må skaffe seg grundig kunnskap om kunden og vedkommendes bruk av banktjenester – dette kalles «kjenn din kunde»-prinsippet.
Bankkonto
Det finnes ulike typer bankkontoer, hvor de viktigste er brukskonto og sparekonto. Vanligvis settes lønn inn på brukskontoen, og det er denne kontoen som brukes når man betaler med betalingskort. Sparekontoen tilbyr høyere rente enn brukskontoen, så det er fornuftig å overføre penger man ikke planlegger å bruke med det første, til sparekontoen. Det er mulig å overføre penger frem og tilbake mellom de ulike kontoene.
Betalingskort
Med et betalingskort kan du ta ut kontanter fra minibanker, betale for varer i butikker og bruke det til netthandel. Bankene utsteder ulike typer betalingskort til sine kunder. Det mest vanlige er et debetkort, der beløpet du handler for eller tar ut i kontanter trekkes direkte fra bankkontoen din. Du kan ikke ta ut kontanter eller bruke kortet til betaling hvis det ikke er dekning på kontoen.
Det finnes også kredittkort, som er et betalingskort hvor banken låner ut penger til kunden. Med et kredittkort kan kunden kjøpe varer og tjenester uten å ha tilgang til kontanter eller umiddelbart belaste kontoen. Hvis man ikke betaler kredittkortregningen ved forfall, begynner høye renter å løpe. Ved å passe på forfallsdatoen unngår man disse rentene, og kredittkortet blir et godt betalingsalternativ.
Nettbank og mobilbank
Med mobilbank kan du raskt og enkelt sjekke saldoen og utføre andre banktjenester på mobilen, PC-en eller nettbrettet. For å logge inn må du ha BankID eller tilgang til andre innloggingsmetoder, som en kodebrikke. Gjennom nettbanken kan du blant annet se hvor mye penger du har på kontoen (saldo), oversikten over transaksjoner (hva du har brukt og mottatt av penger på kontoen din), overføre penger til egne eller andres kontoer og betale regninger.
BankID
BankID er en personlig elektronisk legitimasjon for sikker identifisering og signering på nettet. I den fysiske verden er det mest vanlig å legitimere seg med pass. I den elektroniske verden kan du bruke din BankID til identifisering og til å signere dokumenter og meldinger elektronisk, slik at du slipper å møte opp personlig eller sende signerte dokumenter i posten.
Du kan bruke BankID i flere banker. I tillegg kan BankID benyttes ved bruk av en rekke andre private og offentlige tjenester. For å få BankID må du være 15 år eller eldre. BankID kan likevel utstedes til personer mellom 13 og 15 år, såfremt det foreligger samtykke fra verge. Noen banker har imidlertid valgt å ikke utstede BankID til personer under 18 år.
Vipps
Den digitale betalingstjenesten Vipps er en tjeneste hvor man enkelt kan overføre penger via smarttelefonen, i stedet for gjennom nettbanken eller via et bankkontor. Det gjøres en kobling mellom konto og mobilnummer, slik at man kan betale til mottakers telefonnummer i stedet for kontonummer. Betalingen gjøres via mobilappen til Vipps. Man må ha etablert et kundeforhold i en bank før man kan ta i bruk Vipps, og man må godkjennes, registreres og få identiteten sin verifisert før man blir kunde. Man må være over 15 år. Det gjelder også visse beløpsgrenser for bruk.
Apple og Google Pay
Apple og Google tilbyr en kontaktløs betalingsløsning der man bruker iPhone, Watch eller en Android-telefon for å betale i stedet for et betalingskort. For å sette opp dette må man selvsagt ha en iPhone, Watch eller Android-telefon. Man må også ha et betalingskort, enten et bankkort eller kredittkort, som man knytter til sin betalingsløsning. Betingelsene blir de samme som for det kortet du legger til. Ikke alle banker og kortutstedere støtter disse tjenestene, så dette må man eventuelt sjekke med sin bank.
Lån
Et lån er en avtale der en låntaker mottar en sum penger fra en långiver. Låntakeren plikter å betale tilbake dette beløpet med renter over en avtalt tidsperiode. Ved større lån er låneperioden eller tilbakebetalingstiden ofte lenger enn for mindre lån. Det finnes mange typer lån, for eksempel boliglån, billån, forbrukslån, studielån og kredittkortlån. Lånene har forskjellige formål og varierende kostnader, det vil si ulike rentesatser. Det dyreste lånet er kredittkortlån, etterfulgt av forbrukslån, billån, boliglån og studielån. Kostnaden er forbundet med risikoen for utlåneren. Et kredittkortlån har ingen sikkerhet, derfor er det dyrere enn for eksempel et boliglån, der utlåneren har boligen som sikkerhet for lånekapitalen. Lån følger regler for utlån fastsatt i utlånsforeskriften.
Studielån
Studielån kan man søke om fra Lånekassen hvis man studerer. Det er også mulig å søke om studielån hvis man går på videregående skole, men da under spesielle forutsetninger. Mange søker om studielån i forbindelse med studier ved universitet eller høyskole. Deler av lånet fra Lånekassen kan bli omgjort til stipend etter at studiene er fullført. For mer informasjon, se Lånekassens hjemmeside.
Boliglån
Å ta opp et boliglån innebærer å låne penger fra en bank eller en annen finansinstitusjon for å finansiere kjøpet av en bolig. Dette er en vanlig måte for folk å kjøpe hus eller leilighet på når de ikke har tilstrekkelig egenkapital til å dekke hele kjøpesummen. For å innfri et lån er det et krav at du har minimum 15% av boligens verdi i egenkapital. Dette er beløpet du selv bidrar med, mens det resterende beløpet blir finansiert gjennom lånet. Du kan maksimalt låne 5 ganger årsinntekten. Dvs at om du har en årsinntekt på 500 000,- kan du maksimalt låne 2,5 millioner.
Banken vil vurdere din økonomiske evne til å betale tilbake lånet, og en god kredittvurdering er viktig for å få godkjent lånesøknaden. Banken vil se på din inntekt og faste utgifter for å vurdere om du har økonomisk kapasitet til å betjene lånet. Du må levere dokumentasjon som bekrefter din inntekt, gjeld, og eventuelle andre økonomiske forhold.
Forbrukslån
Forbrukslån er en type lån som ikke er bundet opp mot et spesifikt formål, slik som for eksempel kjøp av bolig. I stedet kan låntakeren bruke pengene til hva de måtte ønske, for eksempel til ferie, shopping, eller andre personlige utgifter. Forbrukslån har ofte en høyere rente enn lån som er knyttet til spesifikke formål. Dette skyldes at banken tar en større risiko ved å låne ut penger uten konkret sikkerhet.
Ved alle typer lån vil utlåner foreta en kredittvurdering, det vil si sjekke inntekt, gjeld, betalingshistorikk og generell økonomisk stabilitet, før de eventuelt godkjenner lånet. Det er viktig å grundig vurdere behovet for et forbrukslån og å ha en god forståelse av vilkårene og kostnadene knyttet til lånet før man tar en beslutning. Det kan være lurt å rådføre seg med en økonomisk rådgiver eller bankrådgiver for å få hjelp til å forstå alle detaljene ved et forbrukslån. Ungdommer bør være nøye med å vurdere behovet for lån og sørge for å velge den lånetypen som passer best for deres situasjon.
Rente og Avdrag
Rente er prisen man betaler for å låne penger, det vil si det som utlåner tar betalt for å låne ut penger. Man snakker både om nominell rente og effektiv rente. Nominell rente er selve renten uten å medregne andre kostnader ved lånet, som for eksempel etableringsgebyr og termingebyr. Effektiv rente er totalkostnaden der alle gebyrer er medregnet. Dette gjør at effektiv rente alltid er høyere enn nominell rente. For å sammenligne lån må man se på totalkostnaden, det vil si den effektive renten. Avdrag er den delen av lånet man betaler tilbake til utlåner, ofte månedlig.
Annuitetslån
I et annuitetslån er summen av renter og avdrag konstant i hele låneperioden. Det vil si at låntakeren betaler lik sum hver måned (termin). De fleste lån er annuitetslån. I begynnelsen vil rentene utgjøre den største andelen, mens avdragene øker og blir størst mot slutten av tilbakebetalingstiden. Rentene beregnes kontinuerlig basert på gjenværende gjeld. Ved et annuitetslån på 600 000,- med en løpetid på 5 år og 5% rente, vil kostnaden, dvs. rente + avdrag, hver måned være kr. 11 373,-.
Serielån
I et serielån er avdragene like hver måned (termin). Rentene kommer i tillegg. Ved et serielån på 600 000 kroner med en løpetid på 5 år og 5% rente, vil kostnaden, dvs. rente + avdrag, variere hver måned (termin). Rentene beregnes også her kontinuerlig, og vil derfor gjøre at den største månedlige innbetalingen er i den første måneden, for så å minke ettersom grunnlaget for renteberegningen (selve lånet) reduseres. Første måned (termin) vil da være på kr. 12 560,- (renter kr. 2 560,- og avdrag kr. 10 000,- ), mens i siste måned (termin) vil summen være kr. 10 500,- ( rente 500,- + avdrag 10 000,-). I et serielån betales større andel av gjelden tilbake i starten. Dette gjør at serielån totalt sett blir billigere sammenlignet med annuitetslån. Årsaken til at de fleste likevel velger annuitetslån, er at mange ikke har økonomi til å håndtere høye kostnader (avdrag + rente) i begynnelsen av låneperioden.
Når man låner penger, påtar man seg et økonomisk ansvar for å betale tilbake beløpet med renter. Det er viktig å være pålitelig og ansvarlig i forhold til låneforpliktelser for å unngå betalingsproblemer og negative konsekvenser for kredittvurderingen.
Kunnskap om bank, lån og rente er avgjørende for å ta ansvarlige økonomiske beslutninger. Å forstå hvordan disse grunnleggende elementene påvirker økonomien, kan hjelpe unge mennesker med å bygge en sunn og bærekraftig økonomisk fremtid. Det er viktig å ta seg tid til å undersøke og forstå disse aspektene grundig før man tar store økonomiske beslutninger.
-
Hva kan man bruke bank til?
Hvilke type lån kan bli aktuelle når man flytter hjemmefra?
Hvilken bank har du og hvorfor just den?
Hva slags banktjenester bruker du i dag?
-
Hva er forskjellen på nominell og effektiv rente?
Når du skal ta opp et lån fra f.eks en bank er det flere kostnader enn rente du vil bli belastet for, hvilke?
Hvorfor må man betale mer tilbake enn lånebeløpet når man tar opp et lån?
Hva er forskjellene mellom et vanlig banklån og et lån fra Lånekassen?
Beskriv forskjellen mellom et debetkort og et kredittkort?
Hvorfor er det viktig å forstå forskjellen mellom nominell og effektiv rente når man tar opp et lån?
Hva ser banker etter når de vurderer en lånesøknad?
Hvorfor er kredittkort og forbrukslån ofte dyrere enn andre typer lån?
Hva er risikoen ved å dele kredittkortinformasjon over tekstmelding, og hva lærte Stian fra sin erfaring?
I forbindelse med et lån prater man om terminbeløp, hva er det og hva består det av?
-
Hvordan fungerer rentefritak og tilbakebetaling av studielån?
Undersøk forskjellige banker og deres tjenester. Sammenlign gebyrer, renter og andre betingelser. Presenter funnene dine i en rapport.
Forsk på hvordan BankID fungerer og hvorfor det er en viktig del av digital sikkerhet. Lag en presentasjon som forklarer viktigheten av sikker identifisering på nettet.
Lag en dagbok der du noterer alle transaksjoner du gjør med et betalingskort over en uke. Analyser dine utgiftsmønstre og diskuter hvordan du kan forbedre din personlige økonomi.
Lag en oversikt over forskjellige typer lån (boliglån, forbrukslån, studielån osv.) og sammenlign deres rentesatser og andre kostnader. Presenter dine funn i en tabell eller graf.
Lag en kalkulator i Excel eller et annet regnearkprogram for å beregne månedlige avdrag og totalkostnad for et hypotetisk lån. Eksperimenter med forskjellige rentesatser og lånebeløp.
Undersøk hvordan tjenester som Vipps, Apple Pay og Google Pay fungerer. Vurder fordeler og ulemper og sammenfatte disse. Lag en guide som forklarer hvordan man setter opp og bruker disse tjenestene.
Skriv en refleksjonsoppgave om viktigheten av ansvarlig låneopptak. Diskuter hvordan dårlige lånebeslutninger kan påvirke en persons økonomiske fremtid og kom med råd for å unngå vanlige fallgruver.
-
Finansinsitusjon- En finansinstitusjon er en organisasjon eller bedrift som håndterer økonomiske transaksjoner, tilbyr finansielle tjenester og jobber med penger. Disse institusjonene spiller en viktig rolle i økonomien ved å hjelpe folk med å lagre, investere, låne og administrere penger.
Gebyr - Et gebyr er en ekstra kostnad eller pris som du må betale for å bruke en spesifikk tjeneste, delta i en aktivitet, eller få tilgang til noe spesielt.
Hvitvasking - Hvitvasking er et begrep som brukes for å beskrive ulovlige metoder for å skjule opprinnelsen av penger som stammer fra kriminelle aktiviteter. Hensikten med hvitvasking er å gjøre pengene ser ut som om de er lovlig opptjent, slik at de kan brukes uten å vekke mistanke fra myndighetene. Dette er en alvorlig kriminell handling, og det er mange lover og regler på plass over hele verden for å bekjempe hvitvasking og straffe de som prøver å gjennomføre slike aktiviteter.
Debet - Debet er et økonomisk begrep som brukes i sammenheng med bankkontoer og transaksjoner. Eksempel:
1. Økning av konto: Når du bruker debetkortet ditt eller utfører andre typer transaksjoner, for eksempel å sette inn penger på en bankkonto, blir beløpet på kontoen din økt. Dette er kjent som en debettransaksjon.
2. Bruk av debetkort: Når du bruker debetkortet for å betale for varer eller tjenester, trekkes pengene direkte fra din tilknyttede bankkonto. Denne handlingen øker ikke bare beløpet som er trukket fra kontoen, men det er også en debettransaksjon som øker beløpet på bankkontoen.
Kreditt - Kreditt er et økonomisk begrep som refererer til muligheten til å låne penger eller kjøpe varer og tjenester nå med løfte om å betale tilbake senere.
Saldo - Saldo er hvor mye penger du har på kontoen din.
Stipend - Et stipend er en form for økonomisk støtte som blir gitt til studenter eller andre som oppfyller visse kriterier. Det kan være basert på økonomisk behov, akademisk prestasjon eller spesielle fagområder. Det gir hjelp til å betale for skole eller studier. Det er som en form for gave, som man ikke trenger å betale det tilbake. Det er en måte å få økonomisk støtte til utdanningen din.
Avdrag - Avdrag er delene av pengene du betaler regelmessig for å tilbakebetale et lån.
-
Sparing og investering
-
Det finnes flere ulike metoder for å spare penger, og hver av dem har sine fordeler og ulemper. Det er viktig å forstå at de som gir lavest risiko også gir lavest avkastning på lang sikt. Ønsker man å oppnå høyere avkastning, må man være villig til å akseptere en høyere grad av risiko. I denne sammenheng innebærer risiko muligheten for at verdien av sparemidlene kan reduseres betydelig. De mer tradisjonelle bankspareformene har generelt sett lav risiko.
Når man velger spareform, er det også essensielt å ta hensyn til tidshorisonten man har i tankene. Om man sparer til en kommende ferie, pc, egen bolig eller egen pensjon, spiller en avgjørende rolle. Jo lengre tidshorisonten er, desto mer svingninger og risiko kan man tåle underveis. Samtidig er din personlige erfaring med sparing og investering, samt din egen risikotoleranse, viktige faktorer som bør tas med i betraktningen når du velger sparemetode.
Sparing i banken
Å sette penger i banken gir forutsigbarhet når det gjelder avkastning, samtidig som sparepengene er enkelt tilgjengelige. Ulempen er at innskuddsrenten er lav, ofte lavere enn inflasjonen, som representerer den generelle prisstigningen i samfunnet. Dette betyr at pengenes reelle verdi kan avta over tid ved banksparing. I Norge vil bankinnskudd opp til 2 millioner per kunde per bank være garantert av Bankenes sikringsfond. Det innebærer at i tilfelle banken går i konkurs så kan du likevel få ut dine sparepenger.
Sparekonto
En sparekonto er en grunnleggende form for sparing der du setter inn penger på en konto i banken. Pengene på sparekontoen genererer ofte en lav, men stabil rente. Sparekontoer er en sikker måte å spare på, da pengene er lett tilgjengelige og beskyttet av innskuddsgarantien til staten.
Høyrentekonto
En høyrentekonto fungerer på samme måte som en vanlig sparekonto, men den tilbyr en høyere rente. Ofte er høyrente kontoer forbundet med spesielle vilkår. Det kan være at kapitalen må stå på kontoen en viss tid, for eksempel et år, eller at uttak må varsles 30 dager i forvei. Disse kontoene kan være attraktive for de som ønsker å øke avkastningen på sparepengene sine uten å ta på seg mye risiko.
Investere i enkeltaksjer
Stadig flere sparer i aksjer og aksjefond. Hvis du skal kjøpe aksjer i et enkelt selskap, er det en fordel å ha kunnskap om både selskapet og bransjen du ønsker å investere i. Kjøper du aksjer i et selskap, så kjøper du en eierandel i selskapet. Jo bedre du forstår selskapets virksomhet, jo bedre forutsetninger har du for å lykkes som investor i enkeltaksjer. Du kan finne mye informasjon om selskapet på selskapets hjemmesider, Oslo Børs sine hjemmesider, blant annet børsmeldinger, økonomirapporter og årsrapporter. Det kan også være lurt å følge med i mediene, på hva som skjer med tanke på økonomi og finansiell utvikling, både nasjonalt og internasjonalt.
Som aksjeeier kan man tjene penger på aksjer på to måter. Den store gevinsten får man om man kjøper billig og selger dyrt. I praksis handler det gjerne om å prøve å få kjøpt når omverdenen ikke har så stor tro på selskapets fremtid og lønnsomhet. Man sier da gjerne at selskapet eller aksjene er underpriset. Når du har eid aksjene en stund, og hvis kursen stiger, har du muligheten til å selge for mer enn du kjøpte for. Da sitter du igjen med en gevinst. Dette er det alle ønsker å oppnå, men det er ikke så enkelt. Å finne morgendagens vinneraksjer er svært vanskelig. Du kan også få avkastning av dine aksjer gjennom aksjeutbytte. Et selskap som går med overskudd, kan velge å dele ut deler av overskuddet til sine eiere i form av et aksjeutbytte.
Sparing i aksjefond
Sparing i aksjefond krever lite kunnskap om aksjemarkedet, og langt mindre tid og oppfølging enn investering i enkeltaksjer. Aksjefond er gjennomregulerte spareprodukter, der hensynet til forbrukerbeskyttelse har hatt høy prioritet fra myndighetene. Det å investere i aksjefond innebærer normalt lavere risiko enn når man investerer i enkeltaksjer. Dette skyldes det som kalles diversifisering: Aksjefond er satt sammen av mange ulike aksjer (ofte flere titalls, eller enda flere), noe som reduserer risikoen ved markedssvingninger. Hvis en aksje i fondet faller, kan dette utlignes ved at en annen stiger. Men ikke glem at det er nettopp markedssvingninger, gjennom et fornuftig risikonivå, som skaper avkastning over tid.
Det finnes både brede globale aksjefond og aksjefond som investerer innenfor et avgrenset geografisk område (typisk Norge, Norden, Europa, USA, Asia). En annen vanlig avgrensning er såkalte sektorfond, som fokuserer på et foretningsområde IT, finans, helse, energi mv.).
Jo smalere investeringsunivers, jo høyere er risikoen. Brede globale aksjefond har den beste diversifiseringen, altså risikospredningen.
Grovt sett skilles det gjerne mellom to hovedtyper av aksjefondsforvaltning: aktiv forvaltning og passiv forvaltning. Aktiv forvaltning innebærer at forvalterne, basert på grundige analyser av selskaper og markeder, prøver å finne underprisede aksjer som de mener vil gi god avkastning over tid. Målet med aktiv forvaltning er som regel å levere bedre avkastning enn fondets referanseindeks.
En aksjeindeks kan sees på som en slags gjennomsnittsavkastning i aksjemarkedet. Det finnes mange typer indekser. For eksempel viser Oslo Børs Hovedindeks gjennomsnittsavkastningen til alle selskapene som er notert på Oslo Børs Hovedindeks-listen. Andre indekser viser for eksempel «verdensavkastningen».
Passiv forvaltning innebærer at fondsforvalteren kjøper aksjer som kopierer sammensetningen til en valgt aksjeindeks, for eksempel Oslo Børs Hovedindeks, slik at verdipapirfondet blir en kopi av indeksen, bare i mindre målestokk. Et passivt forvaltet fond kalles gjerne for et indeksfond eller indeksnært fond. Forvalteren prøver ikke å være «smart», men følger markedsutviklingen samlet, og forsøker ikke å kjøpe seg opp i selskaper han har tro på, eller motsatt. Passiv forvaltning er en rimeligere forvaltningsform enn aktiv forvaltning, da ressursene som kreves for å kopiere en indeks er vesentlig mindre enn hva tilfellet er ved aktiv forvaltning.
Aktiv forvaltning koster mer enn passiv forvaltning, og det er ikke gitt at aktive fond gir bedre avkastning enn passiv forvaltning. Men hvis investeringsmålet ditt er å oppnå bedre avkastning over tid enn indeksen kan gi, må du satse på et aktivt forvaltet fond, selv om resultatet altså er usikkert.
All aksjesparing, og kanskje særlig i aksjefond, handler om langsiktighet. Verdien av både aktive og passive aksjefond kan svinge vesentlig fra måned til måned og fra år til år. Derfor anbefales det at man har minst fem års sparehorisont når man investerer i aksjefond. Ved å legge en lengre tidshorisont til grunn, kan man være rimelig sikker på at aksjefondet slår banksparing over tid. Men du har ingen garanti. All aksjesparing innebærer risiko, men det er nettopp dette som gir mulighet for avkastning over tid.
Svært mange privatpersoner har opprettet månedlige spareavtaler med forvaltningsselskapet. Det betyr at man hver måned setter inn et beløp i det valgte fondet. Et sparebeløp kan for eksempel være 500 eller 1000 kroner i måneden. En spareavtale anses gjerne som en fornuftig spareform, og mange sparer også for sine barn på denne måten.
Sparing i rentefond
Et alternativ til aksjefond er såkalte rentefond. Rentefond plasserer ikke i aksjer, men i obligasjoner og sertifikater. Dette er, enkelt forklart, et verdipapir som gir investoren en fast eller flytende renteutbetaling (kupongrente). Obligasjoner og sertifikater er rentebærende lån som stater, kommuner eller offentlige og private selskaper tar opp (utsteder) for å skaffe finansiering. Et obligasjonslån blir «stykket opp» i omsettelige verdipapirer som kan kjøpes og selges av investorer i verdipapirmarkedet. Det finnes et bredt spekter av rentefond, alt fra fond med svært lav risiko (de sikreste investerer i statspapirer), til fond som består av selskapsobligasjoner som gir høyere rente, men også høyere risiko.
Rentefond anses stort sett som mindre risikable plasseringer enn aksjefond, men også ved plassering i rentefond bør du tenke igjennom investeringshorisonten: Jo høyere risiko, jo lengre sparehorisont. Rentefond med høyere risiko (ofte kalt «high yield» fond) krever omtrent samme langsiktighet og risikovilje som ved plassering i aksjefond. I den andre enden av skalaen finner du såkalte likviditetsfond. Dette er fond med svært lav risiko, og som kan være et fornuftig alternativ til banksparing også på kortere sikt.
BSU (BoligSparing for ungdom)
BSU står for BoligSparing for ungdom og er en spareordning som de fleste banker i Norge tilbyr. BSU-sparing er en veldig gunstig måte å spare på. Renten er vanligvis betydelig gunstigere enn det banken tilbyr for vanlige høyrente- og sparekonti. I tillegg får du gunstige skattefordeler med en BSU-konto. Det er imidlertid noen forutsetninger:
Du må være under 34 år.
Du kan spare inntil 27 500 kroner hvert år.
Maksimalt kan du spare 300 000 kroner på en BSU-konto.
Du får 20% skattefradrag, maksimalt 5 500 kroner per år.
Det er bare de som ikke eier bolig som kan få skattefradrag
Det er begrensninger på uttak fra en BSU-konto. Du kan ta ut tilsvarende beløp som du har satt inn i inneværende år. Hvis du ønsker å ta ut mer penger, vil kontrakten brytes, og du blir pålagt å betale tilbake skattefordelen du har fått. Pengene i BSU-kontoen kan brukes til å kjøpe bolig eller til å betale ned boliglån. Midlene kan også brukes til å pusse opp boligen.
For å komme i gang med BSU-sparing må du kontakte en bank og opprette en BSU-konto. Selv om renten på BSU generelt er høy, er det også renteforskjeller mellom bankene. Derfor kan det være lurt å sjekke med flere for å finne banken som kan gi deg de beste betingelsene. Banken du oppretter BSU-kontoen i, trenger ikke å være din hovedbank.
Det er viktig å velge en spareform som passer best for din individuelle situasjon, med tanke på dine målsettinger, tidshorisont og risikotoleranse. Å ha en balansert og godt gjennomtenkt tilnærming til sparing kan bidra til å sikre en sunn økonomisk fremtid. Det kan også være lurt å konsultere en finansiell rådgiver for å få skreddersydde råd basert på din individuelle situasjon.
-
Sparer du noe, i tilfelle hvordan?
Hvilke type spareformer finnes?
Hvorfor er det lurt å spare?
-
Hvorfor er det en unik mulighet å spare penger når man bor hjemme?
Hva er viktigheten av å ha en buffer for uforutsette utgifter?
Hvordan skiller kortsiktig sparing seg fra langsiktig sparing, og hvilke sparemetoder anbefales for hver?
Hva er risikoen ved å investere i aksjer, og hvordan påvirker dette beslutningen om å investere?
Hva er forskjellen mellom direkte aksjesparing og sparing gjennom aksjefond?
Sammenlign investering i bolig og bil i forhold til deres verdi over tid?
Hva er risikoen og potensielle fallgruver ved å investere i kryptovaluta?
Hvorfor er det viktig å vurdere tidshorisonten og egen risikotoleranse når man starter med aksje- eller aksjefondsparing?
-
Du har laget et budsjett og ser at du vil få 1500,- til å spare hver måned. Hvordan vil du spare disse pengene? Motivere dine valg.
Du har flyttet hjemmefra og bor i et kollektiv. Du er ferdig med studier og har fått en heltidsjobb. Nå skal du spare til egen innsatsen til egen bolig med mål om kjøpe egen bolig så raskt som mulig. Du har allerede spart opp 60 000,- på et sparekonto. Hver måned fra nå og fremover har du anledning til å spare 5000,-. Hvordan vil du plassere disse sparepengene? Motivere dine valg.
Utforsk forholdet mellom risiko og avkastning ved å sammenligne ulike spareformer. Lag en presentasjon som viser forskjellene mellom høyrisiko-investeringer som aksjer og lavrisiko-alternativer som sparekontoer. Diskuter hvordan tidshorisont og risikotoleranse påvirker valg av spareform.
Velg et par forskjellige fond og sjekk hvilken avkastning de har hatt de siste fem årene. Hvordan er denne avkastningen sammenlignet med å ha hatt penger på et sparekonto i en bank de siste fem årene? Reflekter over fordeler og ulemper med fondssparing kontra banksparing med bakgrunn i dine funn.
Lag en detaljert plan for BSU-sparing. Inkluder beregninger av hvor mye du kan spare årlig, potensiell skattefordel, og hvordan disse sparepengene kan påvirke din fremtidige boligkjøpsevne.
Utarbeid et personlig månedlig budsjett som inkluderer en spareplan. Vurder hvordan ulike spare- og investeringsvalg kan passe inn i ditt budsjett og bidra til dine langsiktige økonomiske mål. Del dine refleksjoner om hvordan sparing og investering kan påvirke din personlige økonomi.
-
Avkastning - Avkastning handler om hvor mye penger du tjener tilbake i forhold til det du har investert.
Tidshorisont - Tidshorisont betyr hvor lang tid du planlegger å holde på med en investering eller et økonomisk mål.Det er som å sette en tidsramme for når du forventer å bruke pengene dine eller når du håper å oppnå noe økonomisk.
Inflasjonen - Inflasjon betyr at prisene på varer og tjenester generelt øker over tid, og derfor mister pengene dine litt av verdien etter hvert som tiden går.
Underpriset - refererer til en situasjon der prisen på en vare, tjeneste eller eiendel er satt lavere enn det som vanligvis anses som rettferdig eller normalt. Det er viktig å være oppmerksom på at "underpriset" ikke alltid er negativt. For forbrukere kan det bety at de får et godt tilbud. For selgere kan det være en strategi for å øke salget. Imidlertid kan langvarig underprising føre til tap av inntekter og andre økonomiske utfordringer.
Skattefradrag - Skattefradrag er beløp som du kan trekke fra inntekten din før skatten beregnes, noe som kan redusere det beløpet du må betale i skatt.
Diversifisering - Diversifisering innebærer å spre pengene dine over forskjellige typer investeringer, for eksempel aksjer, obligasjoner, eiendom osv. Hvis du blander det litt, for eksempel med aksjer, sparing og kanskje noe annet, minsker du sjansen for å tape alt hvis noe går dårlig. Målet er å redusere risikoen ved å unngå å være for avhengig av én enkelt investering.
-
Eie eller leie bolig
-
Som ung og på vei ut av foreldrehjemmet står man ofte overfor viktige beslutninger angående bolig. I Norge er andelen av de som eier egen bolig veldig høy sammenlignet med mange land i verden. Det har vært veldig gunstig å eie egen bolig, blant annet på grunn av at boliger har steget mye i pris de siste 15-20 årene. Akkurat denne prisstigningen har gjort at det er blitt veldig dyrt å kjøpe bolig. Fremfor alt rammer dette førstegangskjøpere som ikke har eid bolig tidligere og tjent penger på prisstigning. For å få lån er det krav om minst 15% i egenkapital av kjøpesummen. Det innebærer at for å få kjøpe en leilighet til 2 millioner kroner trenger man å ha spart 300 000 kroner. Mange av leilighetene i norske storbyer er betydelig dyrere enn 2 millioner. Det innebærer at du er nødt til å ha spart mer penger for å få dekket inn egenkapitalen.
For de som har mulighet til å få hjelp av foreldre, kan de eventuelt stille sin bolig i sikkerhet eller stille seg som garantister for lånet, såkalte kausjonister.
Å eie en bolig gir deg muligheten til å bygge opp egenkapital over tid. Verdien på boligen kan øke, og du kan dra nytte av eventuell prisstigning. Samtidig gir eierskap deg friheten til å tilpasse og renovere boligen etter dine egne ønsker og behov. Dette gir muligheten til å skape et hjem som er perfekt for deg. Videre gir eierskap en følelse av langsiktig stabilitet. Du trenger ikke bekymre deg for endringer i leiekontrakter eller utleieres beslutninger om boligen. I mange tilfeller kan du også dra nytte av skattefordeler ved å eie bolig, som for eksempel fradrag for boliglånsrenter. På den annen side krever å eie en bolig vanligvis en større økonomisk investering i form av egenkapital og eventuell boliglån. Som eier er du også ansvarlig for vedlikehold og eventuelle reparasjoner på boligen, noe som kan medføre ekstra kostnader.
Med prisstigning på boliger følger også leieprisene etter. Det er dyrt å leie leilighet sentralt i en av de norske storbyene. Ofte er det stor etterspørsel etter små leiligheter, spesielt i strøk nær universiteter og høyskoler. Mange går sammen i kollektiv for å leie en større leilighet. Det kan være fint å bo sammen med flere unge mennesker, men det kan også være utfordrende å finne en god match slik at alle i kollektivet har de samme holdningene til renhold og rydding på kjøkkenet etter seg mm. Det er viktig å tenke på, om man velger å bo i et kollektiv, at hver enkelt har en egen leiekontrakt med huseier. Da unngår man å sitte igjen med alt ansvar for leieforholdet og ende opp med å betale husleie for alle de andre.
Leie gir deg større fleksibilitet til å flytte dersom dine livsomstendigheter endres, noe som kan være spesielt viktig i tidlige voksenår. Leie krever vanligvis mindre kostnader “up front” sammenlignet med å kjøpe en bolig, da du ikke trenger å binde opp store mengder egenkapital. Videre er det utleiers ansvar å ta vare på vedlikehold og eventuelle reparasjoner på boligen. På den annen side bygger du ikke opp egenkapital som leietaker, da du ikke eier boligen. Du har heller begrenset kontroll over framtidige leieprisendringer.
Mange store boligaktører ser de store utfordringene unge har i dag for å komme inn på boligmarkedet. De utforsker stadig flere alternative måter å kunne kjøpe seg egen bolig på. Obos har for eksempel noe de kaller for Bostart. De tilbyr sine medlemmer å kjøpe en helt ny bolig til under markedspris, med betingelsen at Obos har retten til å kjøpe boligen tilbake den dagen boligen selges. På denne måten trenger man lavere lånebeløp og dermed også lavere egenkapital. Du eier boligen helt og fullt og har det vært en verdistigning, får du også beholde overskuddet.
Et annet alternativ som også Obos tilbyr er Deleie. Det innebærer at du kan kjøpe halve boligen, eller mer, og leie resten. Kravet er at du minimum må kjøpe 50% av boligen. Den andre andelen eier Obos, det vil si dere er i et slags sameie. Du kan når som helst kjøpe større andel til du kanskje til sist eier hele boligen. På samme måte som ved et vanlig boligkjøp må du ha egenkapital. Forskjellen er her at om du for eksempel ønsker å kjøpe 50 % av en bolig til 4 millioner, trenger du å låne 2 millioner og følgelig ha en egenkapital på 300 000 kroner.
Valget mellom å eie eller leie avhenger av din personlige økonomiske situasjon, livsstil og fremtidsplaner. Det er viktig å nøye vurdere fordeler og ulemper ved hvert alternativ før du tar en beslutning. Økonomisk rådgivning og diskusjon med en erfaren rådgiver kan også hjelpe deg med å ta den beste beslutningen for din situasjon.
-
Skal man kjøpe eller leie leilighet, hva er best?
Hva koster det å leie en liten ettromsleilighet?
Hva vil det koste å kjøpe en leilighet?
Om man ikke kan kjøpe hva finnes det for alternativer?
-
Når bør man starte spare til egen bolig? Motivere ditt svar.
Hva er fordelene og ulempene ved å leie ut et ekstra rom i egen bolig?
Hvorfor kan det være fordelaktig å leie bolig når fremtidsplanene er usikre?
Hva er viktige faktorer å vurdere når man inngår en leiekontrakt?
Hvordan fungerer BSU-kontoen, og hva er dens fordeler for unge som sparer til bolig?
Hva er konseptet med deleie av bolig? Hva er fordelene og ulempene med denne modellen sammenlignet med å eie en bolig helt og holdent?
Sammenligning av Eie og Leie - Hva er de viktigste forskjellene mellom å eie og leie en bolig som ble fremhevet i filmen? Diskuter både økonomiske og livsstilsmessige aspekter.
Leiebolig og Leiekontrakter - Hvilke viktige elementer bør inkluderes i en leiekontrakt? Hvorfor er det viktig å ha en god leiekontrakt når man leier bolig?
Personlig Økonomi og Boligvalg - Basert på filmen, hvordan kan personlige omstendigheter og fremtidsplaner påvirke valget mellom å eie eller leie en bolig? Gi eksempler fra filmen som illustrerer dette.
-
Lise ønsker å kjøpe sin egen leilighet når hun er 27. Hvor mye må hun spare hvert år på BSU for å ha fylt opp sin BSU kvote til sin 27 års dag? Hun har aller rede 25 000,- på sin BSU konto. Lise er i dag 17 år.
Erik bor i egen 2 roms leilighet. Han vurderer å leie ut et rom. Er det lov, hva sier reglene?
Hva er de største utfordringene unge står overfor når de ønsker å kjøpe sin første bolig, og hvilke løsninger finnes?
Beskriv din drømmebolig. Hvor ligger den, og hva slags type bolig er det (leilighet, hus, etc.)? Reflekter over hva du tror er nødvendig for å realisere denne drømmen. Hvilke økonomiske forpliktelser og planlegging tror du er involvert?
Del klassen i to grupper. En gruppe argumenterer for fordelene ved å eie en bolig, mens den andre gruppen fokuserer på fordelene ved å leie. Etter diskusjonen, skriv ned hovedargumentene fra begge sider på tavla, deretter får hver elev reflektere over sin egen mening.
Undersøk hva BSU-konto er og hvordan den fungerer. Hva er fordelene med å spare i en BSU-konto? Presenter funnene dine for klassen i en kort presentasjon eller skriftlig rapport.
I grupper, rollespill en situasjon der dere er en gruppe venner som skal leie en bolig sammen. Diskuter og forhandl frem en leiekontrakt. Fokuser på viktige aspekter som depositum, inkluderte utgifter (som internett og strøm), og ansvar for vedlikehold.
Lag en plan for din økonomiske fremtid. Inkluder mål som å spare til egenkapital, muligheten for å studere eller reise, og hvordan du vil balansere disse ønskene. Presenter planen din i form av en plakat, en digital presentasjon, eller en skriftlig rapport.
-
Egenkapital - Egenkapital handler om hvor mye eierskap du har i noe, som for eksempel et hus eller en bedrift. Det er differansen mellom verdien av det du eier og det du skylder.
Kausjonist - en person som stiller seg som sikkerhet eller garantist for en annen persons gjeld eller forpliktelse. Når noen tar opp et lån eller får en kreditt, kan det hende at långiver krever en kausjonist for å redusere risikoen. Kausjonisten forplikter seg til å betale lånet eller gjelden hvis den opprinnelige låntakeren ikke klarer å gjøre det.
Kollektiv - Kollektiv boform refererer vanligvis til en måte å organisere bolig på der flere personer deler på et felles boareal. Dette kan ta form av et felleshus, et fellesleilighetskompleks eller en annen type bolig der en gruppe mennesker bor sammen og deler visse ressurser.
Kollektiv boform kan variere betydelig. Noen ganger deler beboerne bare visse fasiliteter, som kjøkken eller bad, mens de har separate soverom eller boenheter. Andre ganger kan det være et mer omfattende fellesskap der alt, inkludert måltider, blir delt.
Prisendringer - Endringer i prisnivået for varer og tjenester over tid. Prisendringer kan påvirke forbrukerpriser, produsentpriser og andre økonomiske variabler.
Boligaktør - Boligaktør er et bredt begrep som kan referere til ulike aktører eller interessenter innenfor boligsektoren. Dette kan inkludere personer, selskaper eller organisasjoner som er involvert i ulike aspekter av boligmarkedet.
Markedspris - Markedspris er prisen på noe som folk er villige til å betale og selgere er villige til å akseptere. Den bestemmes av tilbud og etterspørsel i markedet. Hvis etterspørselen er høyere enn tilbudet, stiger prisen, og hvis tilbudet er høyere enn etterspørselen, faller prisen. Markedsprisen endres over tid basert på markedsforholdene og påvirker kjøps- og salgsbeslutningene til forbrukere og bedrifter.
-
Inntekt fra arbeid
-
Det er mange ting å huske på når du skal starte som ny i arbeidslivet. Å begynne i sin første (deltids) jobb er en spennende og lærerik opplevelse. Det er likevel flere ting det er viktig å vite om.
Alle har krav på en arbeidsavtale. Denne bør du lese grundig før du signerer. Den skal blant annet beskrive rettigheter og plikter, både for arbeidsgiveren (arbeidsplassen din) og arbeidstakeren (deg). Spør gjerne arbeidsgiveren hvis det er noe du er usikker på.
Alle i Norge som arbeider og tjener over et visst beløp må betale skatt. Lønnsslippen viser hvor mye du får i lønn, og er også din kvittering på at du har betalt skatt. Etter hver lønnsutbetaling skal du motta en lønnsslipp. Det er det samme om du får lønnsslippen på papir eller elektronisk.
Lønnsslippen skal blant annet inneholde informasjon om:
Hvor mye du har tjent
Ved deltids- eller timeansettelse, hvor mange timer du har arbeidet
Eventuell overtid eller andre tillegg
Hvor mye skatt som er trukket, eller om det er brukt frikort
Informasjon om opptjente feriepenger
Eventuell godtgjørelse for kjøring med egen bil og reisegodtgjørelse/diett
Andre eventuelle skattepliktige goder som fri mobil, bil, forsikringer osv.
Eventuelle trekk, for eksempel for kantine, gratis eller subsidiert lunsj
Ta vare på lønnsslippene dine. Tallene som står der, skal stemme med tallene som står på skattemeldingen din.
Har du lønnsinntekt og tjener mindre enn 70 000 kroner i løpet av et helt kalenderår, kan du ha frikort. Dette kan du bestille selv på skatteetaten.no. Dersom du tjener mer enn dette, må du ordne deg et skattekort. Det er arbeidsgiveren som plikter å trekke skatt fra lønnen din og betale denne inn til Skatteetaten. Arbeidsgiveren finner skattekortet/frikortet automatisk på deg. Har du ikke ordnet dette før første lønning, plikter arbeidsgiveren å trekke 50 % i skatt. Det du eventuelt har betalt inn for mye, får du igjen ved neste års skatteoppgjør.
Frikort først?
Eksempel: Skatten på 75 000 kr. i årsinntekt er 1 338 kr. Om du har frikort først, og deretter skattekort, blir skatten den samme - beløpet er 1 338 kr. Forskjellen er dersom du har skattekort med én gang, så deler du summen på alle lønningene dine. Men har du frikort først og deretter skattekort, må du trekke inn alt på slutten av året.
Vet du at du kommer til å passere frikortgrensa, kan du like gjerne ordne deg et skattekort med én gang. Tjener du mer enn det du først oppga når du laget skattekortet, kan du gjennom hele året gå inn og forandre skattekortet ditt slik at du slipper å få restskatt. Husk at det er ditt ansvar å legge inn korrekte opplysninger i skattekortet ditt, slik at du trekker så riktig skatt som mulig.
Det spiller egentlig ingen rolle om du velger å bruke frikort først og deretter skattekort. Forskjellen er at du med skattekort betaler inn litt etter litt, mens med frikort først og deretter skattekort, må du trekke inn alt på slutten av året.
I tilfelle du har flere jobber som du ønsker å fordele på ditt frikort, kan du finne ut hvordan man gjør det her: Del frikortet på flere arbeidsgivere
Å spare en del av lønnen din er en god vane å utvikle tidlig. Selv om du kanskje har lyst å bruke lønnen på umiddelbare ønsker, vil det å sette av penger til sparing hjelpe deg med å bygge en økonomisk buffer og jobbe mot dine fremtidige mål. Dersom du også går på skole eller har andre forpliktelser, er det viktig å finne en balanse mellom arbeid og personlige aktiviteter. Ta deg tid til å slappe av og ta vare på din fysiske og mentale helse. Husk også å ha det gøy og være positiv på jobben. Et smil og en positiv holdning går langt i å skape et godt arbeidsmiljø.
Den første deltidsjobben er en flott mulighet til å lære og vokse, både personlig og profesjonelt. Ta imot utfordringene med entusiasme, og vær åpen for å utvikle deg selv i denne nye fasen av livet ditt. Lykke til!
Kilder: Spleiselaget.no
-
Hvor mange i klassen har hatt en jobb?
Hvor mange har en jobb ved siden av skolen nå?
Hvor mange av dere som har hatt en jobb har ikke hatt arbeidsavtale?
Hva er drømmedeltidsjobben og hvorfor?
-
Hva er formålet med skatt i et velferdssamfunn? Utbrodere svaret og beskriv hva skatteinntektene brukes til.
Hva er viktige ting å huske på for unge som får sin første jobb, spesielt i forhold til lønn og kontrakter?
Hvorfor er det viktig å motta en lønnsslipp, og hvilke konsekvenser kan det ha å ikke motta en?
Hva er feriepenger, og hvem har rett til feriepenger?
Er inntekt fra små næringsvirksomheter eller hobbyer skattepliktig i Norge?
Hvor mye kan man tjene uten å betale skatt?
Hva er konsekvensene om du ikke har et skattekort?
Hvorfor er det viktig å sjekke og eventuelt korrigere skattemeldingen, og hvilke konsekvenser kan det ha å ikke gjøre det?
-
Skriv ned dine egne tanker og forventninger om å jobbe. Hva ser du mest frem til, og hva er du usikker på.
Undersøk og diskuter de viktigste elementene i en arbeidsavtale. Hva bør du se etter, og hvorfor er disse punktene viktige?
Forsk på hvordan skatt beregnes i Norge og hva de ulike postene på en lønnsslipp betyr.
Lag en presentasjon som forklarer forskjellen mellom frikort og skattekort, og når det er best å bruke hver av dem.
Diskuter viktigheten av å spare en del av lønnen og hvordan dette kan bidra til økonomisk sikkerhet.
Skriv en refleksjon om hvordan man kan balansere jobb og fritid, spesielt når man også er student.
Gjennomfør rollespill av jobbintervjuer, hvor klassen kan diskutere hva som fungerer bra og hva som kan forbedres.
Lag en økonomisk plan for et fiktivt scenario der du har en deltidsjobb og må håndtere utgifter og sparing.
Del i grupper og diskuter hva dere tror er de største utfordringene ved å starte i en ny jobb.
Gjør en liten forskningsoppgave om betydningen av skatt og hvorfor det er viktig for samfunnet.
-
Arbeidsavtale - En arbeidsavtale er et skriftlig dokument som forteller hva du skal gjøre på jobben, hvor mye du skal få betalt, og hva som forventes av deg. Det er som en kontrakt mellom deg og arbeidsgiveren din. Den beskriver også andre viktige ting, som arbeidstid, hvor jobben skal gjøres, og hva som skjer hvis du eller arbeidsgiveren vil avslutte arbeidsforholdet.
Lønnsutbetaling - Når du jobber for noen, avtaler du hvor mye du skal få betalt, og lønnsutbetalingen er øyeblikket der arbeidsgiveren gir deg pengene du har tjent. Dette kan skje ukentlig, månedlig eller på en annen avtalt tidsplan. Du får vanligvis en lønnsslipp som viser hvor mye du har tjent og eventuelle fradrag.
Frikort - Frikort er en grense for hvor mye du kan tjene uten å betale skatt. Dette betyr at hvis du tjener under denne grensen i løpet av året, trenger du ikke å betale skatt av denne inntekten.
Skattekort - offisielt dokument som viser hvor mye skatt arbeidsgiveren din skal trekke fra lønnen din. Skattekortet viser hvor mye skatt de skal trekke fra lønnen din. Dette er basert på informasjon som forventet inntekt, fradrag og livssituasjon.
-
Lån, kreditt og inkasso
-
Om forbrukslån
Forbrukslån er en form for usikret lån som tilbys av banker, finansinstitusjoner eller online långivere. Den vesentlige forskjellen mellom forbrukslån og andre typer lån, som boliglån eller billån, er at forbrukslån ikke krever noen form for sikkerhet, som for eksempel eiendom eller kjøretøy. Ofte er det mindre beløp enn for eksempel ved et boligkjøp, og dette gjør dem også tilgjengelige for en bredere gruppe mennesker. Forbrukslån brukes vanligvis til å finansiere personlige utgifter som ferier, oppussing eller uforutsette hendelser.
Renten på forbrukslån er ofte høyere enn andre typer lån på grunn av mangelen på sikkerhet og den høyere risikoen for långiveren. Man bør være veldig bevisst på hva man gjør når man tar opp et forbrukslån, og man bør ha en god plan for hvordan og når man skal betale tilbake lånet. Det er også lurt å sette opp en kalkyle for å se hva lånet egentlig vil koste. Noen ganger kan det være verdt å vente og spare opp beløpet som trengs, i stedet for å ta opp et dyrt forbrukslån.
Om kreditt
Samfunnet vårt er bygget på tillit, og kreditt er en viktig del av dette for at samfunnet skal fungere så enkelt som mulig. Det forutsetter da også at folk må betale for kreditten på avtalt måte. Kreditt refererer til muligheten til å låne penger eller kjøpe varer og tjenester på kreditt. Kreditt gir en person eller bedrift midler til å bruke før de faktisk betaler for dem. Kreditorene, som kan være banker eller kredittkortselskaper, gir deg tillatelse til å låne en viss sum penger, også kjent som kredittrammen. Når du bruker kreditten, opprettes gjeld som må tilbakebetales i fremtiden. Kredittkort er en vanlig form for kreditt, og den som låner penger bruker kortet til å gjøre kjøp. Renten på kreditt varierer avhengig av kredittvurdering og avtale med kredittgiveren, men generelt er kredittkortlån dyre penger å låne. Det er viktig å være klar over at hvis du har et kredittkort som du ikke bruker, for eksempel med en kredittgrense på 50 000 kr, vil det stå i gjeldsregisteret at du har et lån på 50 000 kr. Har du flere ubrukte kredittkort, kan det bli store beløp som påvirker bankens vurdering av om du får innvilget for eksempel boliglån eller billån.
Om inkasso
Inkasso er prosessen med å forsøke å inndrive penger som skyldes en kreditor fra en skyldner som ikke har betalt i henhold til avtalen. Dette skjer vanligvis når en person ikke har klart å betale en faktura for en vare eller tjeneste, eller når et lån ikke blir tilbakebetalt som avtalt. Kreditoren, eller selskapet som er berettiget til pengene, kan overlate innkrevingen til en inkassopartner eller et inkassobyrå.
Før det går så langt at det blir en inkassosak, må det ha gått minst 14 dager over forfallsdato for kravet. Deretter kan saken leveres til et inkassoselskap som har som oppgave å drive inn gjelden for kreditoren. Å få et inkassokrav er ofte både ergerlig og dyrt. I utgangspunktet kan det være en liten sum som ikke er betalt, men beløpet vokser raskt da det legges til både lovregulerte innkrevingskostnader og forsinkelsesrenter. I tilfelle du ikke er enig i kravet, må du ta kontakt med den du skylder beløpet. Blir dere ikke enige, kan saken sendes til forliksrådet, og dere får møtes der for å prøve å bli enige. Er du enig i kravet men har problemer med å betale til de fristene som er angitt, ta kontakt med inkassoselskapet. De ønsker dialog og er ofte imøtekommende. Deres oppgave er å sikre at gjelden blir betalt til kreditoren på en eller annen måte.
Inkassoprosessen kan omfatte skriftlige påminnelser, telefonsamtaler og, i siste instans, rettslige skritt. Hvis skyldneren ikke svarer på inkassokravene, kan dette påvirke kredittrangeringen og øke risikoen for rettslige handlinger. I tilfelle saken går til rettslig skritt, kan skyldneren ende opp med å få betalingsanmerkning, noe som vil påvirke mange typer avtaler. For eksempel mobilabonnement, forsikring, kabel-TV og tilsvarende strømmetjenester. Ikke minst blir det vanskelig å ta opp lån i banken eller å få innvilget kredittkort.
Å forstå disse finansielle begrepene er avgjørende for å ta ansvar for egen økonomi. Det er viktig å være klar over kostnadene ved forbrukslån og kreditt, samt å håndtere økonomiske forpliktelser for å unngå inkasso. Planlegging, budsjettstyring og informert beslutningstaking er nøkkelen til å opprettholde en sunn økonomi og unngå potensielle fallgruver i den finansielle verden.
-
Hva bør du gjøre for å redusere muligheten for å få fremtidige betalingsproblemer?
Hva bør du gjøre dersom du ikke kan betale en eller flere av dine regninger?
Hvorfor finnes det muligheter for kreditter når så mange får problemer med å betale?
Er det riktig at de som betaler i tide skal få restriksjoner og være med å betale for de som ikke betaler sine regninger i tide?
-
Hva er konsekvensene av ikke å betale avdrag og regninger på lån og kreditt?
Når er det lurt å bruke kredittkort? Fordeler og bakdeler. Hva er viktig å tenke på når man bruker kredittkort?
Hva kan en betalingsanmerkning ha for konsekvenser for deg?
Gi eksempler på kreditt i dagliglivet, dvs tjenester og varer vi betaler for i etterskudd. Hva slags praktisk betydning har dette?
Hva er formålet med inkasso, og hvordan bør man håndtere et inkassovarsel?
Hva kan konsekvensene være for ignorering av inkassokrav?
Lise og samboer Knut vurderer å ta opp forbrukslån for en ferietur til Thailand. De ønsker å låne kr 50 000,- Hva koster et slikt forbrukslån med en tilbakebetalingstid på 3 år? Dvs hvor mye mer enn de kr 50 000,- må de betale tilbake for å bli gjeldfrie?
-
Undersøk og sammenlign ulike forbrukslån tilbud. Vurder rentenivåer, tilbakebetalingsplaner og skjulte kostnader.
Forsk på hvordan kredittkort påvirker en persons kredittscore og deres evne til å få lån i fremtiden. Diskuter også hvordan ubrukte kredittkort kan påvirke din økonomiske situasjon.
Lag en presentasjon som forklarer inkassoprosessen trinn for trinn, inkludert hva som skjer når en betaling misligholdes.
Undersøk tidsfrister for mislighold av betalinger og de tilhørende kostnadene, inkludert forsinkelsesrenter og innkrevingskostnader.
Gjennomfør en case-studie av en fiktiv person som står overfor inkasso. Hvor mye koster det når en sak har gått til inkasso? Diskuter mulige løsninger og hvordan situasjonen kunne vært unngått.
Ole skal kjøpe en ny TV til 5000,- og får tilbud fra butikken å betale på kreditt, dvs spre betalingen over 36 måneder med en effektiv rente på 16%. Hvor mye mer koster TV`n for Ole?
-
Kreditt - refererer til muligheten til å låne penger eller kjøpe varer og tjenester nå med løfte om å betale tilbake på et senere tidspunkt. Når du får kreditt, får du tillatelse til å bruke penger du ikke nødvendigvis har, med forpliktelsen om å betale det tilbake senere.
Kreditor - en person, organisasjon eller enhet som har utlånt penger til deg eller har krav på betaling for varer eller tjenester som er levert. Kort sagt, det er noen du skylder penger.
Inkasso - en prosess der en tredjepart, kjent som inkassobyrå, blir involvert for å hjelpe med å inndrive ubetalt gjeld. Dette skjer vanligvis når en person eller bedrift ikke har betalt en gjeld i henhold til avtalen.
Inkassosak - En inkassosak oppstår når noen ikke betaler en regning i henhold til avtalen og kreditor, personen eller bedriften du skylder penger, gir ansvaret for å kreve inn gjelden til et spesialisert selskap kalt et inkassobyrå.
Forbrukslån - er en type lån som vanligvis gis uten sikkerhet, noe som betyr at du ikke trenger å stille noe av verdi som pant for å få lånet.
Forfallsdato - den datoen en regning eller en betaling må være mottatt av kreditoren, den som har krav på pengene, for å unngå forsinkelsesgebyrer eller andre konsekvenser.
Innkrevingskostnader - kostnadene knyttet til inndrivelsen av penger som skyldes, spesielt i situasjoner der en person har misligholdt betaling. Dette kan skje når en regning ikke blir betalt innen forfallsdatoen, og kreditoren, den som har krav på pengene, må ta skritt for å kreve inn gjelden.
Forsinkelsesrenter - Forsinkelsesrenter er ekstra penger du må betale hvis du ikke betaler en regning i tide. Når du ikke betaler i henhold til forfallsdatoen, legger kreditoren til renter på den ubetalte summen. Denne ekstra kostnaden er kjent som forsinkelsesrenter, og den gjør at det totale beløpet du skylder, øker over tid.
Forliksrådet - Forliksrådet er en offentlig instans der folk kan få hjelp til å løse uenigheter uten å gå til retten. Det er en enkel og tilgjengelig måte å løse små konflikter på, som f.eks. pengekrav. Målet er å finne en avtale, kalt forlik, som begge parter er enige om. Det er mindre formelt enn retten, og du trenger ikke en advokat. Hvis man ikke blir enige, vil saken gå til retten.
Betalingsanmerkning - er som en advarsel på kredittopplysningene dine. Den dukker opp hvis du ikke betaler regninger i tide eller misligholder gjeld. Dette kan gjøre det vanskeligere å få lån eller kreditt, fordi långivere ser på det som et tegn på økonomiske problemer.
-