Finansmarked og næringsliv

Læremateriell

Idé og gründere

  • Hvert år etableres det ca 20.000 virksomheter i Norge, og av de vel 600.000 virksomheter vi har, er nesten 30 % enkeltpersonforetak. Mange starter selskap og mange lykkes.

    Rundt om i landet sitter det mennesker med en idé de har omskapt til noe håndfast. En idé oppstår ikke i et vakuum. En idé springer som regel ut fra en opplevelse, en erfaring, en jobbrelasjon eller kanskje også fra en diskusjon. Det enorme omfanget av produkter, både materielle og immaterielle, skaper i seg selv idéer til nye produkter, forbedringer og bruk av kompetanse på nye områder. Samtidig stilles det krav til nytteverdien av nye produkter på en annen måte enn hva man tidligere var opptatt av. Samlebegrepet på slik nytteverdi er det vi idag kaller bærekraft.

    I sin ytterste konsekvens kan utviklingen av en allerede kjent teknologi få betydning langt utover selve bruksområdet. Da Muhammad Yunus fikk Nobels fredspris i 2006 (mikrofinansierte lån) , var det ikke for en revolusjonerende idé i seg selv. Banktjenesteteknologien var kjent og i bruk «over alt», men Yunus forstod hvordan en helt ny måte å ta i bruk tjenesten på kunne bidra til å skape økonomisk vekst, og dermed bedre livsbetingelser for millioner av mennesker.

    Det å virkeliggjøre en idé kan ha stor personlig betydning og er i de aller fleste tilfeller selve drivkraften. For den enkelte vil det ofte ha like stor, om ikke større, verdi å se at idéen kan ha et betydelig større bruksområde en det man først så for seg. Nytt og utvidet bruksområde er en konsekvens av idéutveksling og diskusjoner, prøving og feiling. Det er mao når man tar idéen med til miljøer hvor idéer deles og testes, at idéens virkelige potensiale kan komme frem og bli realisert.

    Med gründer beskriver vi en person (eller flere) som har utviklet en forretningsidé og startet en egen virksomhet der selve idéen er grunnlaget for virksomheten. Det er en slags tretrinnsrakett: idé, forretningsidé og virksomhet (bedrift). Gründere er pr definisjon grunnleggende nysgjerrige mennesker. Derfor er de fleste gründere like mye opptatt av selve idéen, som hvordan den i neste omgang kan virkeliggjøres og kommersialiseres. Det å tenke at man skal «bli gründer» for i neste omgang å tjene millioner, er å gå baklengs inn i virkeligheten. Det trengs mye og hardt arbeid. På den annen side er det å arbeide med realiseringen av egne idéer utrolig tilfredsstillende når det lykkes.

    Prosessen går gjerne i flere steg, fra idé til forretningsidé,til en forretningsmodell og videre til en forretningsplan, for til slutt å ende opp med en samlet forretningsstrategi.

    En forretningsidé sier hva du vil gjøre / hva du skal tjene penger på, mens forretningsmodellen sier hvordan du skal gjøre det (skape en virksomhet).

    Forretningsmodellen beskriver hvilke ressurser som inngår i virksomheten for at den skal kunne være økonomisk bærekraftig; dvs lønnsom over tid. For å utvikle en god modell, trenger de aller fleste å gjøre dette i samarbeid med profesjonelle aktører. Det kan være enkeltpersoner som selv har gjort dette og har erfaring, eller det kan vær etablerte fagmiljøer som har dette som spesialkompetanse. Innovasjon Norge er et eksempel på det siste. Et ofte grunnleggende spørsmål når en forretningsmodell utvikles, er hvem kundene er, hva de verdsetter og hva de er villige til å betale. En forutsetning for i det hele tatt å kunne drive en virksomhet, er at den har et forsvarlig økonomisk grunnlag. Det betyr at forventede kostnader og inntekter må være realistiske. Forretningsmodellen skal klargjøre det.

    Også selve forretningsmodellen kan vær bærekraftig. Eksempler på dette er såkalte sirkulære forretningsmodeller. Kort forklart skal en sirkulær forretningsmodell bidra til at ressursene beholdes lenger i verdikjeden bl.a gjennom gjenbruk, redistribusjon, resirkulering etc.

    Forretningsplanen er siste ledd i hele modelleringen. Den samler alle elementene i idéen og modellen. Her beskrives markedet, selskapsformen du vil ha, kapitalbehov og finansieringen, budsjetter og hvilke faktorer som kan påvirke virksomheten både positivt og negativt (risikofaktorer).

    Det å være gründer kan være ganske hardt arbeid på flere områder (kapitalinnhenting, markedsanalyse, produksjonsforhold etc). Nettopp fordi du må være aktiv på flere områder er behovet for samarbeidspartnere stort. Å ha et team rundt deg som du til enhver tid kan trekke veksler på, er helt nødvendig. Gjerne et team med ulike kompetanseområder, men som har erfaring fra etablering av virksomhet. I etableringen av et slikt team, samarbeidspartnere, må du som gründer by på deg selv. De du skal samarbeid med må tro like mye på idéen (produktet) som på deg som person. Når du pitcher overfor dem, er det begge disse forholdene som blir vurdert. En pitch er en kort presentasjon av idéen. Pitchen skal være lattfattlig og enkel å forstå, og skape en nysgjerrighet hos de som ser og hører på. Troverdighet skapes når man er seg selv og ikke spiller en innstudert rolle.

    I etableringen av en virksomhet dreier mye seg om hvilket kapitalbehov man har og hvordan dette skal dekkes. Hvilken selskapsform er den beste? Det er viktig å være klar over at en selskapsform kan passe til en periode i virksomhetens liv og en annen i en senere fase. Derfor må man få hjelp til å finne den rette selskapsformen til den fasen man er i. Skal andre være med som eiere, eller skal du selv eie alene? Forretningsstrategien legger føringer for hvilken selskapsform du bør velge.

    Når NASA nå arbeider med ny forskning på hvordan astronauter kan oppholde seg i en romkapsel, er “borrelåsteknologien” en viktig del av forskningen. Sammen med kunnskapen om hvorfor en gekko kan gå loddrett opp en vegg, vil dette gjøre oppholdet ombord bedre. For å komme dit er nysgjerrighet grunnleggende. Og den har vi alle.

    1. Hvor mye er en forretningside vært?

    2. Hva kjennetegner en Gründer?

    3. Hvilke kjente gründere kjenner du/dere til?

    4. Hva skal til for å bli en gründer?

    5. Hvordan blir du en gründer?

    1. Hva bør en forretningsplan inneholde?

    2. Hva er forskjell på en forretningsplan og en forretningsmodell?

    3. Hva skal til for å lykkes med forretningsidéen?

    4. Hvordan skal bedriften skaffe seg investorer?

    5. Hva er en forretningside?

    6. Hvordan oppstår en forretningsidé?

    7. Hvilke krav stilles til en god forretningidé?

    8. Hvordan kan du bruke Maslows behovspyramide i etableringsfasen?

    9. Tenk etter hvor din ide er i Maslows behovspyramide.

    1. Vurder ulike forretningsidéer:

      1. Finn ulike forretningsidéer og sjekk ut følgende spørsmål:

      2. Hvilke behov skal bedriften tilfredsstille?

      3. Hvilke produkter eller tjenester skal bedriften tilby?

      4. Hvem er kundene?

      5. Hvorfor skal kundene kjøpe dette produktet/ tjenesten?

      6. Hvor, på hvilken måte skal produktet/ tjenesten selges?

      7. Er forretningsidéen bærekraftig?

    2. I oppgave 1 vurderte du ulike forretningsidéer. Du skal jobbe videre med en av disse for å finne svar på følgende:

      1. Lag et forslag til en forretningsplan

    3. Diskuter hva som bør være tilstede for å lykkes med forretningsidéen

    4. Hvordan bør grûnderen tenke Sirkulærøkonomi?

    5. Gå sammen 3-4 og lag dere et utkast til gründer bedrift. Finn ut følgende:

      1. Hva skal bedriften drive med?

      2. Hvordan er marknaden for tilsvarende produkter/ tjenester?

      3. Hvor mye bør produkt/ tjeneste koste i forhold til konkurrenter?

      4. Hva koster det å produsere tjenesten/ produktet?

      5. Hvor mye bør produkt/ tjeneste koste for at bedriften skal være lønnsom?

  • Enkeltpersonforetak - næringsvirksomhet drevet for en enkeltpersons regning og risiko

    Gründer - en person (eller flere) som har utviklet en forretningsidé og startet en egen virksomhet

    Immaterielle verdier - verdier som ikke er konkrete fysiske ting

    Foretningsidé - hva du skal tjene penger på

    Forretningsmodell- hvordan du skal tjene penger på å gjøre det

    Forretningsplan - beskriver markedet, selskapsformen, kapitalbehov og finansiering, budsjetter og hvilke faktorer som kan påvirke virksomheten både positivt og negativt, (risoko).

    Forretningsstrategi - hvordan skal du drive selskapet og oppnå målet

    Markedsanalyse - innsikt i markedet

    Pitch - en kort presentasjon av idéen

  • Innovasjon Norge

    Gründerskolen

    Innomag

    Starte bedrift - Sparebanken Møre

    Nordveggen

Starte og drive selskap

  • Når du velger å starte et eget selskap, er det viktig å være klar over de ulike selskapsformer som er mulig å velge, og hva som skiller dem.  Uansett så må selskapet registreres i Brønnøysundregistrene.  Brønnøysundregistrene er stedet hvor du registrer virksomheten din enten det er et enkeltpersonforetak, aksjeselskap, ansvarlig selskap eller et allmennaksjeselskap.

    De to mest vanlige selskapsformene for nye virksomheter i Norge er enkeltpersonforetak og aksjeselskap.

    Et enkeltpersonforetak er når næringsvirksomheten drives for en enkelt persons regning og risiko (selvstendig næringsdrivende). Den som har opprettet og driver enkeltpersonforetaket, står ansvarlig med hele sin formue for de forpliktelser virksomheten har. Dette medfører at innehaveren kan bli slått personlig konkurs hvis kreditoren ikke får betalt på annen måte. Som enkeltmannsforetak er du ikke medlem av folketrygden og du har begrensede rettigheter til sykepenger og pensjon. Du har heller ikke rett til dagpenger hvis selskapet må avvikles.

    Omsetter virksomhet for mer enn 50.000 kroner i løpet av en 12 måneders periode, må foretaket også registreres i Merverdiregisteret.  Du kan ikke ansette deg selv i et  enkeltmannsforetak, men du kan ha ansatte. Har du mer enn 5 ansatte skal enkeltmannsforetaket i tillegg registreres i Foretaksregisteret.

    Enkeltpersonforetak lignes sammen med eieren personlig. Foretakets netto overskudd er skattepliktig sammen med andre inntekter eieren har, for eksempel lønnsinntekter.

    Får bedriften et netto tap, er det fradragsberettiget i eierens ligning.

    Aksjeselskapet er den vanligste selskapsformen for næringsvirksomhet.

    Aksjeselskap, forkortelse AS,  er en virksomhet med minimum 30.000 kroner i aksjekapital.

    Aksjekapitalen kan innbetales i andre eiendeler enn kontanter. Dette kalles tingsinnskudd.

    Aksjene (eierandelene) i selskapet kan være fordelt på en eller flere eiere, dette gjør at aksjeselskap blir mer attraktive for investorer. De kan enkelt kjøpe og eie en andel av selskapet, en eller flere aksjer.

    Et aksjeselskap er pålagt å ha et styre, styreleder og en daglig leder. 

    Du kan ansette deg selv i et aksjeselskap  hvor du selv er eier. Som ansatt har du rett til feriepenger, sykepenger og dagpenger.

    Aksjonærene har ikke personlig ansvar for selskapets forpliktelser eller gjeld. Ansvaret er begrenset til verdien av aksjene. Aksjeselskapene er regulert i aksjeloven. Aksjeloven hjemler hva som må gjøres ved stiftelse av et aksjeselskap. Det skal være et stiftelsesdokument som inneholder vedtekter, askjekapitalens størrelse, antall aksjer, styrets medlemmer, navn på revisor, selskapet navn og adresse. Selskapet skal registreres i Foretaksregisteret.

    Senere kan aksjekapitalen utvides, enten ved nye aksjer (emisjon) eller ved fondsemisjon, da omgjør man opptjent egenkapital (overskudd) til aksjekapital. Ved en fondsemisjon fordeles de nye aksjene forholdsmessig på eksisterende aksjonærer.

    Aksjekapitalen kan også nedsettes, men ikke lavere enn 30.000 kroner.

    Aksjeselskaper betaler 22 prosent i skatt på overskudd.  Overskudd etter skatt kan utbetales til aksjonærene i selskapet.  Aksjeutbytte skattlegges med 37,84 prosent (2023) på aksjonærens hånd.

    Et aksjeselskap kan gå konkurs, det vil si at det opphører å eksistere. I 2022 gikk i overkant av 3700 virksomheter konkurs. Viktigste årsaken til konkurser i Norge er manglende innbetaling av skatter og avgifter.

    Allmennaksjeselskap (ASA) er en organisasjonsform som brukes  bl.a av børsnoterte selskap.  Allmennaksjeselskap blir regulert av allmennaksjeloven. Lovreglene om allmennaksjeselskaper er i hovedsakelig lik de som gjelder for aksjeselskaper.

    Noen av forskjellene er at bare i allmennaksjeselskaper kan allmennheten innbys til å tegne aksjer, og bare allmennaksjeselskaper kan børsnoteres. Minste aksjekapital i et allmennaksjeselskap er én million kroner, og det er obligatorisk å registrere aksjene i et verdipapirregister. I Norge er det Verdipapirsentralen ASA (Euronext VPS).

    Allmennaksjeselskap må ha et styre. Det er strengere bestemmelser om styret i et allmennaksjeselskap enn hva det er for et aksjeselskap. Som styremedlem kan man gjøres økonomisk ansvarlig ved avgjørelser som medfører tap for aksjonærer eller andre. Derfor kjøper større virksomheter en styransvarsforsikring som dekker det ansvar det enkelte styremedlem kan pådra seg.

    Ansvarlig selskap, forkortet ANS/DA, er et  ansvarlig selskap med minst to deltakere.

    Både fysiske og juridiske personer (eksempelvis et aksjeselskap eller en forening) kan være deltakere.

    ANS, ansvarlig selskap. Her har alle eierne et ubegrenset, personlig økonomisk ansvar for hele gjelden til bedriften. Det betyr at kreditor kan gjøre en deltaker ansvarlig for hele gjelden til selskapet.  Dersom en eier ikke kan betale, må de andre eierne trå til. Så vil det være opp til eierne å gjøre opp seg i mellom.

    DA - delt ansvar. Her er hver eier ansvarlig for sin eierandel.  Eier man 50 % av bedriften så må man kun dekke for 50 % av utestående gjeld.

    Det stilles ingen krav til kapitalinnskudd og du kan ikke ansette deg selv i et ansvarlig selskap.

    Som i et enkeltpersonforetak så har du begrensede sosiale rettigheter, ved sykdom, pensjon eller ved behov for dagpenger.

    At starte og drive et eget selskap er manges drøm. Men over 40 % av alle nyetablerte selskaper klarer seg ikke gjennom det første året. Etter fem år er ca tre av fire selskaper konkurs eller avviklet. Noen av de vanligste grunnene til at nyetablerte selskaper ikke klarer seg, er at de ikke har hatt en god nok forretningsplan, de har feilberegnet markedet de skulle inn i eller de har fått likviditetsproblemer.

    Hvis man ønsker å etablere en bedrift, finnes det flere steder der man kan søke råd og hjelp.

    De fleste kommuner kan yte bistand og har gjerne næringslivskonsulenter.

    Kommunene kan bistå med lokaler, tomter og økonomisk tilskudd. Ved oppstart og ved ansettelser kan også NAV bidra. Innovasjon Norge kan også bidra med økonomisk støtte og rådgivning innenfor flere områder. Dette kan være innenfor oppstart av virksomhet, utvikling av eksisterende virksomhet, bistand ved internasjonal satsing og eksport.

    1. Hvorfor ønsker noen å starte egen bedrift?

    2. Hva kreves for å starte et selskap?

    3. Hva er de største forskjellene på og være ansatt og å drive en egen bedrift?

    4. Hva bør man ha på plass før man starter et selskap?

    5. Mange selskap klarer seg ikke gjennom første året, hva kan grunnene til dette være?

    1. Hvilke er de vanligste selskapsformene?

    2. Hva trenger du for å starte et enkeltpersonsforetak?

    3. Hva trenger du for å starte et aksjeselskap?

    4. Hva er et styre og hva er styret sin oppgave?

    5. Beskriv forskjellen på faste og variable kostnader?

    6. Hva er de vanligste måtene å skaffe startkapital til selskapet?

    7. Hva er forskjellen på et budsjett og et regnskap?

    8. Hva er en konkurs?

    9. Hva er de vanligste årsakene til at noen går konkurs?

    1. Du skal starte et selskap og ønsker å ha 1 ansatt. Finn ut hvilke kostnader som påløper med å ha en ansatt i bedriften.

    2. Finn ut hva du trenger hjelp med hvis du skal starte et aksjeselskap og hvor du kan vende deg for å få nyttig informasjon og hjelp.

    3. Diskutere hva som er det viktigste og ha fokus på i et nyetablert selskap.

    4. Hva er forskjellen på personlig foretak og et aksjeselskap, sammenlign de to selskapsformene og trekk fordeler og ulemper ved dem.

    5. Når skal man betale mva, og hvor mye er det?

    6. Når skal man registrere selskapet i merverdiregisteret, og hvordan gjør man det? Hva innebærer det for selskapet å være registrert i mva registeret?

    7. I ditt selskap skal du ansette to personer for å hjelpe deg på kontoret, hver av dem vil ha 35 000,- i månedslønn. Sett opp en kalkyle på alle kostnader som er forbundet med å ansette disse to personene. Regn ut hva kostnaden vil være for selskapet per måned og per år.

    8. Du skal starte et selskap, tenk deg at det er deres ungdomsbedrift eller en annen tenkt virksomhet du skal starte. Reflekter og begrunn:

      • Hvilken selskapsform? (motivere valget)

      • Sett opp en oversikt over alle kostnader det første halvåret, personell, lokaler, skatter og avgifter, material og utstyr osv.

      • Når vil selskapet begynne å få inn penger?

      • Hvor mye penger trenger selskapet for å drive i 6 måneder så det skal gå i null? Respektive 1 års drift?

  • Styre - er en gruppe personer som leder en organisasjon eller bedrift

    Styreleder- eller styreformann leder styret

    Direkte kostnader - kostnader som frakt, toll, arbeidspenger osv.

    Indirekte kostnader - de kostnadene som ikke har direkte med produktet å gjøre, slike som fast lønn, strøm osv.

Hente inn kapital

  • Alle nyetablerte selskaper trenger kapital. Som oftest deler man inn kapitalbehovet i to ulike kategorier, startkapital og frisk kapital.

    Startkapital

    Startkapital er penger man trenger i første fase for å få bedriften opp å gå. Behovet for startkapital varierer i forhold til hva selskapet skal drive med og hvilke investeringsbehov man har for å komme i gang. Et selskap som eksempelvis skal produsere en vare må investere i produksjonslokaler, produksjonsutstyr og ansatte. Et mindre utviklingsselskap med innleide frilansere som fjernarbeider klarer seg kanskje helt uten større kostnader til lokaler, utstyr og egne ansatte.

    Den vanligste måten for nyetablerte selskaper å hente inn startkapital er oppsparte midler og lån. Mange låner penger fra familie og venner, da dette oftest er enklere enn bare å få et lån fra banken. Bankene krever garantier og sikkerhet for pengene de låner ut. Svært ofte vil banken ta pant i låntakerens bolig.

    Engleinvestorer kan også være et alternativ for noen oppstartsbedrifter. En engleinvestor er en finansielt sterk person som kan bidra med startkapital som et lån eller mot en mindre aksjeandel i selskapet. Foruten at en engleinvestor bidrar med kapital,deler de også gjerne av sin kompetanse og sitt nettverk. Engleinvestorer forventer gjerne høyere avkastning på investeringen siden de tar høyere risiko. En tommelfingerregel kan være at investeringen bør gi en avkastning på 10 ganger innskutt beløp over 5 år. I usikre økonomiske tider kan det øke til 20 til 30 ganger investert beløp over litt lengre tid.

    Mange nyetablerte selskap har dessverre en lei tendens til å å undervurdere kostnadene og overvurdere inntektene i startfasen. Derfor er en av de viktigste oppgavene i startfasen å lage en realistisk finansieringsplan, slik at man har nok kapital til å drive selskapet frem til man begynner å få inntekter.

    Frisk kapital

    Etter hvert som et selskap utvikler seg og tjener penger, vil det oppstå behov for tilførsel av kapital. Det kan kanskje høres motstridene ut at til tross for at virksomheten tjener penger så vil den ha behov for kapital. Likviditet kan for mange virksomheter være en utfordring, spesielt i vekstfasen. Grunnen til dette kan være at selskapet trenger å investere i nytt utstyr, nye lokaler eller ansatte flere medarbeidere.

    En virksomhet utvider for eksempel varelageret. Kapitalen blir da bundet opp i de nye varene og kundefordringer. Dette gjør at selskapet kan slite med likviditeten og vil ha behov for frisk kapital til den daglige driften.

    Det kan også være at selskapet trenger frisk kapital til driften grunnet høyere kostnader eller redusert salg i forhold til hva som er budsjettert.

    Bakgrunnen for å hente inn kapital er en tro på bedre inntjening på sikt. Jo mer usikker fremtiden er for selskapet, jo vanskeligere vil det være å få inn kapital. Men har man først klart å etablere seg på en god måte i markedet, er tilgangen til kapital enklere.

    Det kan være flere måter å hente inn kapital på.

    Aksjeemisjon

    En aksjeemisjon er en utstedelse av nye aksjer som foregår ved å øke antall aksjer i selskapet. Selskapet selger de nye aksjene og får på den måten inn kapital. Aksjeemisjonen kan være rettet eller ordinær. En rettet aksjeemisjon betyr at bare en spesiell investor eller noen spesielle får anledning til å kjøpe de nye aksjene. I visse situasjoner kan emisjonen være rettet mot noen utvalgte aksjonærer. Prisen på disse aksjene bestemmes normalt av en (ekstraordinær) generalforsamling. Hvorfor man har en rettet emisjon, vil som regel være at man ønsker en spesiell eller noen spesielle mennesker eller andre selskaper med i selskapet som aksjonærer.

    En ordinær emisjon skjer ved eksisterende aksjonærer blir tilbudt å kjøpe aksjer forholdsmessig etter hvor mange aksjer man har fra før. Også her er prisen på de nye aksjene i emisjonen bestemt på forhånd. Det er ingen plikt for eksisterende aksjonærer å tegne seg i emisjonen, mens enkelte aksjonærer ønsker å tegne seg for flere enn de i utgangspunktet har anledning til. Da kjøper man tegningsretter fra aksjonærer som ikke ønsker å delta i emisjonen. Aksjeemisjoner blir tilrettelagt av banker og meglerhus i samarbeid med selskapets styre og ledelse.  

    Aksjekapital kalles også for risikokapital. Det er alltid forbundet med en viss risiko å sette penger i aksjer enten det er store etablerte selskaper eller små oppstartsselskaper. Risikoen ligger i at selskapet ikke klarer seg som forventet. Den som vil selge aksjer i et selskap som ikke går godt, kan ikke forvente at andre vil betale like mye for aksjene som vedkommende selv gjorde. I enkelte tilfeller går også selskapet konkurs og aksjonærene taper hele investeringen sin da aksjene blir null verdt.

    Folkefinansiering

    Folkefinansiering er finansiering av ulike prosjekter hvor mange mennesker bidrar med relativt små summer. Dette kalles også «Crowdfunding».

    Selv om folkefinansiering kan være både tids- og ressurskrevende, gir det mulighet for aktører med begrensede ressurser å realisere egne prosjekter ved at flere bidrar. Dataspill og filmprosjekter er eksempler på folkefinansiering.

    Vanligvis skjer folkefinansiering gjennom kampanjer på nett. For å nå frem til tilstrekkelig mange bidragsytere, må prosjektene som skal finansieres få mye oppmerksomhet. Slike prosjekter blir derfor vanligvis lansert ved hjelp av kampanjer på nett. Det finnes flere nettsteder som er beregnet på akkurat dette. I tillegg til å synliggjøre prosjektene, håndterer som regel slike folkefinansieringstjenester økonomiske transaksjoner mellom prosjekter og bidragsytere. Ofte har kampanjene et fastlagt finansieringsmål. Da vil prosjektene motta pengene (og bidragsyterne bli belastet) først når målet er nådd.

    Folkefinansiering deles inn i 4 kategorier:

    Donasjonsbasert folkefinansiering er den eneste formen for folkefinansiering som ikke gir noen type avkasting. Man støtter en sak med et valgfritt beløp. Dette ble redningen for flere bedrifter under pandemien. Lokale puber og restauranter som var nær konkurs fikk donasjoner av stamgjester og mennesker i nabolaget.

    Belønningsbasert folkefinansiering benyttes oftest av nyetablerte selskaper som trenger kapital for å utvikle et produkt som skal settes i produksjon. De som bidrar med penger får en belønning i forhold til innbetalt sum. Det kan for eksempel være det ferdige produktet eller rabatter.

    Aksjebasert folkefinansiering er en slags emisjon. Selskapet legger ut et antall nye aksjer for salg. En av oppsidene for selskapet er at de får mange entusiastiske investorer som blir med på reisen og er ambassadører for selskapet. Både muligheter og risiko er høye da mange selskaper er i oppstartsfasen og man vet ikke hvordan det vil gå med dem. En annen utfordring for investorene er mulighten for senere å få solgt aksjene. Det er en risiko man som investor må kjenne til. Utfordringen ligger i at det ikke finnes noen etablert markedsplass for relativt små selskaper. Som regel vil banker eller meglerhus være behjelpelige med omsetningen av slike aksjer.

    Lånebasert folkefinansiering er for bedrifter som ikke får lån i banken eller som ønsker å hente kapital raskt. Pengene som de låner, kommer med en høyere rente enn i banken. Dette er blitt en vanligere finansieringsform for bl.a., mange eiendomsutviklingsprosjekt.

    Meglerhus

    Det finnes flere aktører som hjelper selskaper med å hente inn kapital.. Meglerhusene har spesialisert seg på kapitalinnhenting og er viktige bindeledd mellom selskapene som trenger frisk kapital og investorer. Meglerhusene gjennomfører emisjoner og hjelper selskaper med å komme på børs.

    ESG

    Flere og flere investorer og finansieringsselskaper setter krav til at kapitalen de investerer i oppstartsbedrifter og nyetablerte selskaper går til virksomheter som tilfredsstiller kravene til ESG. ESG står for «Environmental, Social and Governance», eller «Miljø- , Sosiale- og Forretningsetiske forhold», og representerer en helhetlig tilnærming til bærekraft.

    Denne tilnærmingen fra kapitalmarkedet har gjort at selskapene som ønsker investeringer blir nødt til å rapportere hvordan de vil ivareta klima/miljø, sosiale forhold og rettigheter, og ansvarlig og etisk forretningsstyring.

    1. Hva trenger man penger til når man skal starte opp et selskap?

    2. Hvordan kan man skaffe startkapital når man skal starte et selskap?

    3. Hva er en investor?

    4. Hvorfor ønsker investorer å investere i selskaper som for eksempel Spotify som går med store underskudd (taper penger)?

    1. Hva er forskjellen på startkapital og frisk kapital?

    2. Hva er forskjellen på en investor og en engleinvestor?

    3. Nevn flere måter en bedrift kan skaffe seg kapital på.

    4. Hva menes det med å bli vannet ut?

    5. Hva er folkefinansiering, utdyp?

    6. Hvorfor er det viktig å vise at virksomheten er bærekraftig?

    7. Hva er det vanligste anledningene at selskaper trenger frisk kapital?

    8. Hvilken type selskap trenger oftest risikokapital og hvorfor?

    1. Diskutere hva en investor ser etter hvis de skal investere kapital i en bedrift.

    2. Dere har utviklet en app som kan ha et stort internasjonalt potensiale. Selskapet deres tjener ikke penger ennå men dere har et kapitalbehov for og utvikle ideen videre. Dere har fått et tilbud fra investorer som kan hjelpe dere med og ta neste steg for selskapet, men da vil de ha over 50% av selskapet. Skriv ned eller diskuter i gruppe, fordelene og utfordringene.

    3. Hvorfor er risikokapital viktig for innovasjon og bærekraft? Tenk ut noen eksempler.

    4. Forklar hvorfor det oftest er vanskeligere og få frisk kapital fra en bank en fra en investor.

    5. Finn ut om man kan se et mønster i hvilken type selskaper som henter kapital gjennom aksjebasert folkefinansiering, (crowdfunding), i tilfelle hvilke selskaper? Hva er fordeler og utfordringer med folkefinansiering for et selskap?

    6. Finn ut hva ordet engleinvestor kommer ifra og hva det innebærer.

  • Emisjon- forhøyelse av aksjekapitalen i et aksjeselskap

    Investor - personer eller selskaper som på fast basis handler i aksjer og andre verdipapirer for å oppnå profitt.

    Engelinvestor - rike privatpersoner som investerer i nystartede selskap, ofte høy risiko med krav om høy avkastning

    Risikokapital - investering i nystartet, ofte teknologiselskap, med høy risiko for å miste pengene men med mulighet for stor avkastning i tilfelle det lykkes

    Underskudd - når kostnader overstiger inntektene

    Folkefinansiering (crowdfunding) -  når enkeltpersoner går sammen om å støtte et prosjekt økonomisk

Børsen

  • Oslo Børs er handelsplassen for handel med verdipapirer. Oslo børs opererer de eneste regulerte markedene for verdipapirhandel i Norge og er verdensledende innen sektorene energi, shipping og sjømat. Oslo Børs tilbyr handel i aksjer, grunnfondsbevis (sparebankenes aksjer), derivater,  og rentepapirer. Oslo Børs ble opprettet i 1819.

     Finanstilsynet er ansvarlig for regulering av og tilsyn med verdipapirmarkedet. Oslo Børsskal bidra til pålitelig informasjon og trygg, ordnet og effektiv handel med finansielle instrumenter, slik at verdipapirmarkedet kan fungere som kapitalkilde for næringslivet og som grunnlag for investeringsvirksomhet og sparing.

    I 2019 ble Oslo Børs en del av Euronext-konsernet. Euronext er en sammenslåing av flere store, europeiske børser. Oslo Børs har i dag flere plattformer for handel med aksjer. Oslo Børs sin hovedliste, her finner man de største selskapene.

    Euronext expand, er ment for små og mellomstore selskaper som har ønske om å bli notert på Oslo Børs’ hovedliste, men som ikke tilfredsstiller kravene til notering der.

    Euronext Growth er en markedsplass for små og mellomstore selskaper som ikke tilfredsstiller kravene til opptak på Euronext øvrige markedsplasser. Markedsplassen kalles «ikke regulert», men er organisert i Euronext-systemet.

    Ved utgangen av 2022 var totalt 342 allmennaksjeselskaper på Oslo Børs. 210 av disse var på hovedlisten, 15 på Euronext Expand og 119 på Euronext Growth. Markedsverdien på disse selskapene er nesten 4 billioner kroner. De 10 største selskapene på Oslo Børs utgjør 60 prosent av dette beløpet. Det er en egen oversikt over de 25 mest omsatte aksjene på Oslo Børs. Denne omtales som OBX-indeksen.

    Grunnen at et selskap ønsker å gå på Oslo Børs (bli børsnotert), er for å gjøre aksjene sine tilgjengelige til en bred allmenhet. Gjennom notering har selskapet mange eiere (investorer) i tillegg til at det er enkelt for hvem som helst å kjøpe eller selge aksjen. Via børsnotering har et stort marked med mange investorer, både store og små, åpnet seg. På den måten er veien kort i tilfelle selskapet trenger å hente inn penger ved en aksjeutvidelse, en emisjon.

    For at et selskap skal få bli notert på Oslo børs så må de oppfylle strenge krav.

    Selskapet som ønsker børsnotering må være et ASA, allmennaksjeselskap.  Minimum 25% av aksjene i selskapet må være eid av personer utenfor selskapet (allmennheten), virksomheter, fond etc  Selskapet må ha drevet virksomhet i minimum 3 år og vise til et positivt driftsresultat de siste 3 årene. Selskaper på Oslo Børs har også egne krav til regnskap og rapportering.  Alt som kan påvirke selskapets markedsverdi og aksjenes verdifastsettelse skal rapporteres omgående og til alle samtidig.  

    Prosessen for å komme på Oslo Børs er tidkrevende. Meglerhus og store banker har egne avdelinger som hjelper selskaper med børsnotering.

    For å få drive meglervirksomhet på Oslo Børs må man være et autorisert meglerhus som har blitt godkjent av både Finanstilsynet og Oslo Børs. I dag er det ca 50 selskaper som har autorisasjon og ca halvparten av disse er utenlandske.

    En av børsens viktigste oppgaver er å kontrollere all  informasjon fra selskaper og meglerhus som har betydning for prisingen av aksjene på børsen. Informasjon fra børsnoterte selskaper som har betydning for verdien på aksjene i selskapet skal gis samtidig til alle aktører i markedet. Dette gjør børsen gjennom børsmeldinger.

    Ingen skal ha muligheten å tjene penger ved at de sitter på selskapsspesifikk informasjon som ingen andre har. Det omtales også som innsidehandel. Innsidehandel er forbudt etter lov om verdipapirhandel. Av den grunn har børsen et eget register over alle som er registrert som innsidere i hvert selskap. De har plikt til å informere om handler de gjør i selskapet hvor de er innsidere. Ulovlig innsidehandel betyr at andre har fått tilgang til selskapsspesifikk informasjon og handler på bakgrunn av den.

    En av børsens viktige oppgaver er å til enhver tid følge med på all handel som foregår. Børsen registrerer alle kjøp og salg i sitt elektroniske handelssystem for å se etter avvik i aksjeverdier og handlemønster. Hvis man finner noe uvanlig ved en handel så kan børsen stoppe handelen med aksjen umiddelbart og undersøke nærmere om det er noe uregelmessig som har skjedd.

    Verdipapirsentralen, VPS holder oversikt over alle aksjebeholdninger i Norge. Alle som eier børsnoterte  verdipapirer, må ha en VPS-konto. Selskaper som ikke er børsnoterte, kan også ha sine aksjer registrert i VPS. Det samme gjelder for norskregistrerte aksjefond. De er på samme måte som aksjer, registrert i VPS. Men det er de aller færreste aksjefond som er børsnoterte.

  • 1. Hva er Oslo Børs?

    2. Hva gjør man på Oslo Børs?

    3. Hvorfor er det viktig med en markedsplass for aksjer og verdipapirer?

    4. Hvorfor ønsker et selskap å være på børsen?

    5. Er det noen grunner til at et selskap ikke ønsker å være på børsen?

  • 1. Hva er Oslo Børs sine viktigste oppgaver?

    2. Hva er forskjellen på et aksjeselskap og et allmennaksjeselskap?

    3. Hvor mange selskaper finnes på hovedlisten på Oslo Børs?

    4. Hvor mye omsetter Oslo Børs for hver dag?

    5. Hvem får handle på Oslo Børs?

    6. Hva er innsidehandel?

    7. Hvorfor er det viktig at informasjon om børsnoterte selskaper blir tilgjengelig for alle på samme tid?

    8. Hvorfor er det viktig at noen kontrollerer det som skjer på børsen?

    9. Hva gjør et meglerhus/meglerselskap?

    1. Forklare hvilke ulike elementer som kan påvirke aksjekursen til et selskap.

    2. Forklare forskjellen på en notert og et unotert selskap.

    3. Finn ut de 5 største selskapene på Oslo Børs sin hovedliste og hvilke likheter de har. 

    4. Finn ut hvem og hvordan man fastsetter verdien på et selskap som skal på børs. 

    5. Hvordan og hva kreves for at en privatperson kan handle aksjer på Oslo Børs?

    6. Hvor mange handelsplasser har man på Oslo Børs, og hva er forskjellen på de ulike handelsplassene?

    7. Hva skal til for at et selskap skal komme på hovedlisten på Oslo Børs?

    8. Hvem kontrollerer at handelen på Oslo Børs går korrekt til?

    9. Hva blir konsekvensene hvis du blir tatt for innsidehandel?

    10. Kan selskap være på flere børser samtidig?  

  • Derivater - et verdipapir hvor verdien er eksakt bestemt av verdien til noe annet

    Finansielle Instrumenter - verdipapirer som kan omsettes på kapitalmarkedet.

    Rentepapirer - sertifikater, obligasjoner og bankinnskudd

    Allmennaksjeselskap - en norsk organisasjonsform som brukes av børsnoterte selskap

    Meglerhus - har aksjemeglere og analytikere som opptrer som mellommenn og rådgivere ved kjøp og salg av aksjer og andre verdipapirer

    Børsmelding - er håndfast og vesentlig informasjon om det børsnoterte selskapet

    VPS - er en konto for verdipapirer.

Aktører i finansmarkedet

  • Et velfungerende finansielt system krever at man har institusjoner og myndighetsorgan som samfunnet har tillit til. Man må kunne stole på at banker, meglerhus og andre finansielle aktører opptrer på en ryddig måte. I Norge er arbeidet med å regulere og overvåke finanssektoren delt mellom Finansdepartementet, Finanstilsynet og Norges Bank.

    Finanstilsynet er det myndighetsorgan som har til oppgave å overvåke de ulike aktørene innen finanssektoren. Finanstilsynet fører tilsyn med blant annet banker, finansieringsforetak, verdipapirforetak, inkassoforetak, kredittinstitusjoner, børser og andre regulerte markeder.

    I tillegg har Finanstilsynet kontroll med den finansielle rapporteringen til børsnoterte foretak og med markedsatferd i verdipapirmarkedet.

    Finanstilsynet definerer selv sin rolle som: Finanstilsynet skal bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder.

    Oslo Børs

    All aksjehandel i børsnoterte selskaper i Norge skjer enten på Oslo Børs, Euronext Growth og [BES1] Euronext Expand. Oslo Børs er et regulert marked og all handel må skje via et meglerhus, som er godkjent for å handle på børsen. Det er rundt 50 meglerhus som har konsesjon for å handle direkte på Oslo Børs. Kravene for å kunne handle er strenge, noe som også er nødvendig for å sikre kundenes interesser. Over halvparten av meglerhusene som er medlemmer på Oslo Børs, er utenlandske. Det er krav at meglerhusene skal ha en forsikring som sikrer kundens interesser om meglerhuset gjør en feil som medfører et tap for kunden.

    All handel på Oslo Børs er elektronisk. Derfor kan meglere gjerne sitte på sine kontorer i London eller New York og handle direkte i børsens handelssystem. Utenlandske meglerhus er underlagt samme regler for handel som norske meglerhus.

    En av Oslo Børs sine viktigste oppgaver er å overvåke at all handel skjer korrekt og rettferdig bl.a for å forhindre innsidehandel. Børsen og Finanstilsynet følger derfor nøye med på at informasjonsplikten til de børsnoterte selskapene etterfølges.

    Norges Bank

    Norges Bank ble opprettet i 1816 og skal opprettholde en stabil pengeverdi, fremme stabilitet i det finansielle systemet og opprettholde et effektivt og sikkert betalingssystem. Norges Bank er også forvalter av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet). Norges Bank er i tillegg sentralbanken i Norge

    Alle banker i Norge har en konto i Norges Bank. Norges Bank utsteder kontanter og gjør opp betalinger i kontopenger mellom bankene. Norges Bank setter også styringsrenten. Styringsrenten er den renten som bankene får på sine innskudd i Norges Bank, noe som påvirker rentene bankene tilbyr sine kunder. Norges Bank kan ikke instrueres verken av regjering eller Storting når det gjelder styringsrenten. Vi sier derfor at Norges Bank passer på pengepolitikken mens finansdepartementet (politikerne) har ansvar for finanspolitikken.

    Styringsrenten påvirker kronekursen, prisene på verdipapirer, boligpriser og har en effekt på forbruk og investeringer.

    Statens pensjonsfond utland blir forvaltet av Norges Bank. Dette omtales også som Oljefondet. Selv definerer de oppdraget slik: Formålet med Oljefondet er å sikre en ansvarlig og langsiktig forvaltning av inntektene fra Norges olje- og gassressurser, slik at formuen kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode.

    Bank

    En bank er et foretak som har til hovedoppgave å motta og yte kreditt gjennom innlån og utlån til bedrifter og privatpersoner.

    I tillegg driver bankene med betalingsformidling av varer og tjenester. Bankene kan også drive med eiendomsmegling. Mange av de større bankene driver i tillegg med aksjehandel, og har egne meglerhus som kan komme med råd og anbefalinger i forbindelse med handel av  verdipapirer. For å sikre at bankene tåler eventuelle tap og kan dekke sine betalingsforpliktelser,  må bankene oppfylle strenge krav fra myndighetene.

    Meglerhus

    Meglerhus formidler handel av ulike type verdipapirer for private og profesjonelle investorer.  Meglerhusene hjelper også selskaper med å bli børsnotert og ved kapitalinnhentinger (emisjoner) En børsnotering er en arbeids- og tidskrevende prosess som normalt tar 6-12 måneder.

    Ofte sender meglerhusene ut nyhetsbrev med analyser om utviklingen i ulike markeder, både nasjonalt og internasjonalt.

    Kjøp og salg av aksjer foregår i all hovedsak elektronisk ved at kundene legger inn en kjøps- eller salgsordre i nettbanken eller på meglerhusets nettside eller app. Det er kun store profesjonelle kunder som ringer en aksjemegler for å kjøpe eller selge et stort volum av en aksje.  

    Meglere og analytikere

    I meglerhusene og bankene finner du både aksjemeglere og analytikere. Der meglerne er de som er i kontakt med kundene, så jobber analytikerne med å se det store økonomiske bildet. De analyserer tall og trender, besøker selskaper, prøver å lage et bilde av økonomiske fremtidsutsikter, og hvordan dette vil påvirke en bransje, et selskap eller hele verdipapirmarkedet. Meglerne tar utgangspunkt i analytikernes analyser når de gir investeringsråd til sine kunder.

    Stortinget

    Politisk stabilitet og forutsigbarhet er viktig for både næringsliv og finansmarked. Politiske beslutninger kan ha stor påvirkning på en hel bransje. For eksempel kan endringer i rammevilkårene for fiskeoppdrettsnæringen gjøre at inntjeningen blir større eller mindre for disse selskapene, og det i sin tur påvirker aksjeverdien i positiv eller negativ retning.

    Media

    Media er også en viktig aktør. Det som blir presentert i media kan påvirke selskaper på flere måter. Negativt fokus på et selskap, eller en bransje, kan påvirke kunder til å avstå fra å bruke produkter eller tjenester fra disse selskapene. Positiv omtale eller fokus kan ha motsatt effekt.

    Flere aviser og nettaviser har spesialisert seg på økonomiske analyser av børsnoterte selskaper, og kan ved det de skriver påvirke prisutviklingen på aksjer. Men mediene følger også med i samfunnsutviklingen og kan påvirke aksjekursen til selskaper. De kan avsløre urettmessigheter eller sette et positivt fokus på for eksempel en viss type teknologi, vare eller tjeneste.

  • 1. Hvilke virksomheter er en del av finansmarkedet?

    2. Hva er finansmarkedets funksjoner?

    3. Hva er farene hvis du ikke har et velfungerende finansmarked?

    4. Har finansmarkedet et samfunnsansvar (hvilket)?

    5. Kan samfunnet klare seg uten banker?

  • 1. Hva er finansmarkedet oppgave i samfunnet?

    2. Hva er bankenes rolle i finansmarkedet?

    3. Hva er de viktigste oppgavene til finanstilsynet?

    4. Hvem eier Norges Bank og hva gjør de?

    5. Hva menes det med at markedet er regulert?

    6. Hva er meglerhusene sin oppgave?

    7. Hvorfor er det viktig med en børs?

    8. Hva er forskjellene på en aksjemegler og en analytiker?

    9. Hvorfor er makroøkonomi et viktig verktøy for finansmarkedet?

    1. Hvilke deler av finansmarkedet bruker du i din hverdag og til hva? 

    2. Hvilke deler av finansmarkedet vil du sannsynlig bruke/ være i kontakt med senere når du flytter hjemmefra og jobber? Lag flere scenarier.

    3. Når du skal investere i fond og aksjer, hvilke selskap/institusjoner i finansmarkedet vil du da være i kontakt med?  

    4. Når du skal starte en egen bedrift f.eks et AS, er de da noen nye selskap/institusjoner i finansmarkedet som du blir berørt av? 

    5. Diskutere hva finansiell stabilitet betyr?

    6. Gjør rede for hvordan et samfunn kan oppnå et stabilt finansmarked og finansielt system.

    7. Hva er den største utfordringen i det finansielle systemene i land som har et ustabilt finansmarked. 

    8. Hvilke elementer kan påvirke finansmarkedet på en positiv eller en negativ måte?

    9. Hvem setter styringsrenten og hvilken betydning har den for finansmarked, samfunn og for deg og meg?

    10. Gjør rede for hvilken innflytelse Finanstilsynet har over de ulike aktørene i finansmarkedet.

  • Styringsrente - renten banker betaler for å låne penger av Norges bank

    Makroøkonomi -  læren som omhandler nasjonale og internasjonale økonomiske sammenhenger

    Aksjemegler - en kvalifisert og konsesjonert megler (person eller virksomhet) som kjøper og selger aksjer og andre verdipapirer

    Analytiker - analyserer økonomiske rapporter og prognoser for bransjer og selskap

    Regulert marked - et marked som styres av kontroll og konsesjon, (tillatelse til å drive innen det markedet)

Næringsliv og samfunn

  • Verdiskaping

    Begrepet "verdiskaping" brukes i økonomisk sammenheng om omdanning av ressurser til ferdige produkt. Dette produktet kan omsettes for å dekke behov, og verdien kan måles i penger. Verdiskaping brukes på flere plan; som verdiskaping innen en bedrift, innen en sektor eller næring. Det brukes også på nasjonalt plan som f eks hvordan et statsbudsjett kan påvirke den samlede verdiskapingen i samfunnet.

     Vi skjelner mellom brutto og netto verdiskaping. En bedrift, sektor eller nærings netto verdiskapning er verdien av produktet fratrukket det det koster å produsere varen. Gjør vi fradrag for kapitalslit, finner vi netto verdiskaping. Kapitalslit er verditap på f.eks. biler, bygninger og maskiner som følge av at disse brukes. Verdiskapingen blir fordelt mellom ansatte, eiere, långivere og staten. Ansatte får lønn, eierne får utbytte, långivere får rente og staten får inn avgifter som arbeidsgiveravgift, merverdiavgift, skatt mm. Den totale verdiskapingen på nasjonalt plan omtales som ‘Nasjonalprodukt’. Vi skjelner mellom Bruttonasjonalprodukt (BNP) og Nettonasjonalprodukt (NNP).

     BNP er den totale verdien av alt som blir produsert i et land uten fradrag for kapitalslit og brukes som angivelse av velstandsnivået i et land.

    Næringsutvikling og innovasjon er viktige deler for verdiskapingen i Norge. Finansmarkedet bidrar til å finansiere opprettelsen av nye virksomheter og produktutvikling. Det gjøres ved at kapital stilles til rådighet for virksomheten. På denne måten sikres arbeidsplasser, nye etableres  og ny teknologi utvikles. Både på nasjonalt og kommunalt nivå kan samfunnet bidra til verdiskaping. Nasjonalt er det etablert institusjoner som kan stille både kompetanse og kapital til rådighet. Innovasjon Norge er et eksempel på det. Kommuner kan gi tilskudd til nyetablering enten ved direkte tilskudd eller ved å legge forholdene til rette for næringsutvikling. For mange kommuner er det svært viktig å få bedrifter til å etablere seg og dermed skape arbeidsplasser. Nyetablerte bedrifter vil trenge kvalifisert arbeidskraft som gjør at folk flytter inn i kommunen.  De nyinnflyttede  trenger boliger, butikker og ulike kulturtilbud.  De vil også trenge kommunale tjenester som skole, barnehage og helsetjenester.

    Den økende etterspørselen av tjenester og tilbud i kommunen vil igjen skape flere nye arbeidsplasser utenfor den nyetablerte bedriften. Dette vil i n este omgang gi økte inntekter til kommunen i form av skatter og avgifter, inntekter som kommunen kan bruke til å gi innbyggerne et bedre tjenestetilbud. Nyetableringer motvirker også fraflytting da kommunene kan tilby arbeid og et godt kommunalt tjenestetilbud. Vi kan gjerne kalle dette et økonomisk kretsløp på kommunalt nivå. Noen kommuner er svært avhengig av hjørnesteinsbedrifter. Dette er store og viktige virksomheter for kommunen. Slike bedrifter er ofte katalysatorer for etableringer av mindre virksomheter som underleverandører til den store t.

    Eksempler på kommuner med hjørnesteinbedrifter er; Sandefjord med Jotun (?), Lerum i Sogndal, Nammo på Raufoss, Moelven Bruk på Moelven, , Hydro i Årdal og SalMar på Frøya Noen hjørnesteinsbedrifter ble etablert fordi tilgangen på kraft var viktig. Dette gjelder ulike smelteverk på vestlandet; Høyanger, Odda, Sauda, Årdal og Sunndal.  Mange tidligere hjørnesteinsbedrifter har blitt nedlagt som følge av endrede markedsbetingelser og lønnsomhet.  Å ha en hjørnesteinsbedrift kan mao være et tveegget sverd. Derfor vil alle kommuner søke å ha et variert næringsliv.

    Har bedrifter og næringslivet et samfunnsansvar?

    Samfunnsansvar innebærer at bedrifter integrerer sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift og i forhold til sine interessenter. Samfunnsansvar innebærer også hva bedriftene gjør på frivillig basis utover å overholde eksisterende lover og regler i de landene de opererer i. På engelsk heter samfunnsansvar corporate social responsibilioty (CSR).

    Det er flere måter å betrakte samfunnsansvar på. En måte er å se det som fire nivåer som bygger på hverandre som en pyramide.

    De fire nivåene er:

    Det økonomiske nivå – er forventningene og kravene til bedriftens eiere, ansatte og kundene.

    Det juridiske nivå – er forventningene og kravene om at bedriften følger gjeldende lover, regler og forskrifter.

    Det etiske nivå – er forventningene om at bedriften opptrer etisk.

    Det filantropiske nivå – er omgivelsenes forventninger om at bedriften bidrar til å skape et bedre samfunn

    Virksomheter som ikke tydelig tar samfunnsansvar, løper en stor risiko.  Både investorer, kunder og lokalsamfunn kan miste tilliten til selskapet og kan søke seg over til andre selskaper. Sånn sett kan man si at mangel på tydelig samfunnsansvar i en bedrift er en økonomisk risiko. De færreste selskaper ønsker å ta en slik risiko, og sakte men sikkert blir selskapenes samfunnsansvar tydeligere.

    Det private næringslivet og finanssektoren er en viktig pådriver for det grønne skiftet. I stedet for å vurdere selskap kun fra et økonomisk perspektiv, er det viktig for investorer å ta med miljøaspektet når man ser på investerings prospekter.  Finansbransjen har en egen standard, ESG, for å måle hvor bærekraftig et selskap er.  ESG er en engelsk forkortelse og står for Environmental (miljø), Social (sosiale forhold) og Governance (Virksomhetsstyring). ESG måles utfra disse tre kriteriene. Investorer ser på hvordan selskapene rapporterer og tilnærmer seg disse tre hovedkriteriene og kategoriene før de investerer penger i et selskap. Å investere i ny teknologi innebærer oftest stor risiko. Derfor er tilførselen av risikokapital  (Venturecapital) avgjørende i utviklingen av nye arbeidsplasser.  Finansaktører med risikokapital investerer ofte i nyetablerte selskaper som utvikler nye og innovative løsninger. De er vel vitende om hvilken risiko de tar med å tilføre nyetableringer kapital, men oppsiden kan være stor om man lykkes.

  • 1. En bedrift har et samfunnsansvar hva betyr det?

    2. Hvordan merker vi et selskaps samfunnsansvar?

    3. Når vi snakker om næringsliv og samfunn snakker vi ofte om verdiskapning, hva betyr det?

    4. Hva er en hjørnesteinsbedrift?

  • 1. Hva menes med netto verdiskapning med tanke på en produksjonsbedrift?

    2. Nevn 3 byer i Norge som er bygget rundt en hjørnesteinsbedrift.

    3. Hvilken type bedrifter vil kunne skape arbeidsplasser i distriktet i fremtiden?

    4. Hvordan påvirker finansmarkedet innovasjon og bærekraft?

    5. Hvordan påvirker finansmarkedet og næringslivet samfunnet?

    1. Hvordan kan det offentlige legge til rette for et voksende næringsliv i distriktene?

    2. Finn 3 gründere eller selskap og forklare hvordan de påvirker samfunnet, arbeidsplasser og måten vi lever på. 

    3. Diskutere: på hvilken måte kan finansmarkedet påvirke bedrifter til å handle bærekraftig.

    4. Finn en bedrift i nærmiljøet, finn ut hvordan bedriften arbeider med bærekraftig utvikling. Beskriv: Kunne de gjort mer med tanke på bærekraft? 

    5. Har finansmarkedet et samfunnsansvar, (hvilket)?

    6. Hvordan kan man hindre fraflytting fra distriktskommuner?

    7. Hvordan vil bærekraft brukes til å skape fremtidens arbeidsplasser?

    8. Finn en hjørnesteinsbedrifter i et lokalsamfunn. Finn frem til følgende: 

      1. Hvor mange innbyggere er det på stedet?

      2. Hvor mange ansatte har bedriften?

      3. Hvilke koblinger til hjørnesteinsbedriften kan det være fra andre bedrifter på stedet. (underleverandører)?

      4. Kartlegg hvilke varer og tjenester de ansatte i hjørnesteinsbedriften sannsynligvis bruker, inkluder kommunale tjenester.

    9. Gjør en kartlegging av hva foresatte elevene i klassen arbeider med. Hvordan henger disse jobbene og selskapene sammen i næringsliv og samfunnsperspektivet. Lag en presentasjon der man ser tenkte sammenhenger. Eksempel: En forelder jobber barnehage, en annen i et IT-selskap og en tredje i kommunen. Personen som jobber i IT-selskapet har fått hjelp med barnepass i barnehagen da barna var små, slik kunne vedkommende fokusere på IT-jobben. Kommunen administrerer barnehagen, og kommunen kan kjøpe tjenester fra IT selskapet. Skatt til kommunen betaler for bl.a barnehagetjenester osv. 

  • Utbytte - Et selskap kan utbetale en sum per aksje, når selskapet har et overskudd, dette kalles utbytte

    Hjørnesteinsbedrift- en bedrift av vesentlig betydning for det sted der den ligger

    BNP - Brutto nasjonal produkt

    Filantropi - innebærer å handle til beste for andre, uten å tenke på økonomisk vinning

    Risikokapital - investering i nystartet, ofte teknologiselskap, med høy risiko for å miste pengene men med mulighet for stor avkastning i tilfelle det lykkes

Spare i verdipapirer

  • Det er flere måter å spare på. Alle former for sparing har sine fordeler og ulemper. Det som har lavest risiko, gir også lavest avkastning på lang sikt.  Ønsker du høy avkastning, er det forbundet med at risikoen øker.  Risiko i denne sammenheng betyr at det er en mulighet for at verdiene skal forringes betydelig. I de fleste tradisjonelle bankspareformer er denne risikoen relativt lav.

    Det som også er viktig ved valg av spareform er tidshorisonten, hvor lenge du ser for deg at du vil spare. Det er forskjell på å spare til neste ferie, til egen bolig eller til egen pensjon. Jo flere år du skal spare, jo mer svingninger (risiko) tåler du underveis. Din erfaring med sparing og investering samt din risikotoleranse er viktig å tenke på når du skal velge spareform.

    Sparing i bank er forutsigbart med hensyn til avkastning og at sparepengene er lett tilgjengelig. Ulempen er at innskuddsrenten er lav, og ofte lavere enn inflasjonen, dvs prisstigningen i samfunnet.. Dette gjør at ved banksparing over tid, kan pengene bli mindre verdt. En fordel med sparing i bank er at pengene er sikret i Bankenes sikringsfond i tilfelle banken skulle gå konkurs. Sikringsfondet sikrer sparepengene med en begrensning oppad til 2 millioner pluss renter, pr person og pr bank. Alle norske banker er medlemmer av Bankenes sikringsfond.

    Enkeltaksjer

    Stadig flere sparer i aksjer og aksjefond. Hvis man skal kjøpe aksjer i et enkelt selskap, er det en fordel å ha kunnskap om selskapet og bransjen man ønsker å investere i. Kjøper du en aksje så kjøper du en eierandel i det selskapet. Du kan finne mye informasjon på Oslo Børs sine hjemmesider, bla børsmeldinger, økonomirapporter og årsrapporter. Det kan også være lurt å følge med i mediene på hva som skjer med tanke på økonomi og finansiell utvikling, både nasjonalt og internasjonalt.

    Som aksjeeier kan man tjene penger på aksjer på to måter. Den store gevinsten får man om man kjøper billig og selger dyrt. I praksis handler det om å prøve å få kjøpt når omverdenen ikke har så stor tro på selskapets fremtid og lønnsomhet, dvs at aksjene er underpriset. Når du har eid aksjene en stund, og kursen stiger, har du mulighet å selge for mer enn du kjøpte for. Da sitter du igjen med en gevinst. Dette er hva alle ønsker å oppnå, men det er ikke så enkelt. Å finne morgendagens vinneraksjer, er svært vanskelig. Hvis en aksje har falt 80-90 prosent, er det som regel en god grunn til dette fallet. Det er ingen automatikk i at en slik aksje skal stige tilbake til sitt gamle toppnivå. Det er vel så stor sannsynlighet for at en slik taperaksje vil falle ytterligere 90 prosent, og til slutt gå konkurs. Ved en konkurs taper aksjonærene hele innsatsen. 

    En annen måte å tjene penger på ved å eie aksjer er ved å motta aksjeutbytte. Selskap med høye årsoverskudd kan bestemme seg for å utbetale utbytte med et visst beløp per aksje. Hvor stort det beløpet er avgjøres av styret i selskapet. Som regel betales ut omlag halvparten av overskuddet etter skatt, men det er likevel små beløp per aksje.

    Et god råd for de som ønsker å starte med å investere i enkeltaksjer, er å investere i større velrenommerte selskaper som over en lengre periode har vist at de går med overskudd. Slike aksjer svinger mindre i verdi, og gir som regel god avkastning på lang sikt.

    Når man sparer i enkeltaksjer er det lurt å spre risikoen på sin investering ved å kjøpe aksjer i flere selskaper, og gjerne iflere sektorer. Da er man ikke like sårbar dersom en bransje gjør det dårligere i en periode.

    Aksjefond

    Det å investere i aksjefond innebærer mindre risiko enn når man investerer i enkeltaksjer.  Aksjefond er satt sammen av mange ulike aksjer, dette reduserer risikoen ved markedssvingninger. Hvis en aksje i fondet faller, kan en annen stige.

    Det finnes både brede globale aksjefond og spisse aksjefond innenfor ett l geografisk område, (Norge, Europa, USA, Asia) eller innenfor ulike sektorer (IT, finans, industri osv).

    Jo spissere investeringsunivers, jo høyere risiko. Brede globale aksjeindeksfond har den beste diversifiseringen, altså risikospredningen.

    Noen fondsforvaltere tilbyr både aktiv og passiv forvaltning. Aktiv forvaltning er at forvalterne prøve å gjøre det bedre enn indeksen på de ulike børsene. Det vil si at de kjøper og selger aksjer innen fondsporteføljen for å maksimere gevinst.  Indeksen er en slags gjennomsnittlig avkastning i aksjemarkedet. For eksempel viser Oslo Børs Hovedindeks gjennomsnittsavkastningen til alle selskapene som er notert på Oslo Børs Hovedindeks-listen.  Passiv forvaltning innebærer at fondsforvalteren slavisk kjøper alle aksjene i den bestemte indeksen til den verdien som hvert enkelt selskap utgjør i indeksen. Forvalteren prøver ikke å være smart og forsøke å kjøpe mer i selskaper han har tro på, og motsatt. Dette er en rimeligere løsning, da forvaltningskostnadene er vesentlig lavere enn hva tilfellet er ved aktiv forvaltning.

    Aktiv forvaltning koster mer og det er ikke gitt at dette gir bedre avkastning enn passiv forvaltning.

    Verdien av våde aktive og passive aksjefond vil svinge mye fra måned til måned og år til år. Derfor anbefaler banker at man har minst fem års sparehorisont når man investerer i aksjefond. Da er man rimelig sikker på at aksjefondet slår banksparing, men du har ingen garantier. Svært mange privatpersoner har opprettet månedlige spareavtaler med forvaltningsselskapet. Det betyr at man hver måned setter inn f eks 500 kroner i det valgte fondet. Det er en fornuftig spareform og mange sparer f eks for sine barn på denne måten.

    Rentefond

    En annen spareform som har lavere risiko enn aksjer, er sparing i rentefond. Et rentefond er et fond som plasserer pengene i rentepapirer som obligasjoner og sertifikater. Rentefondene deles inn i hovedkategoriene likviditetsfond, obligasjonsfond og high yield rentefond.

    Likviditetsfond har lavest risiko, og passer godt til sparing på kort og mellomlang sikt, og som alternativ til banksparing.

    Obligasjonsfond har noe høyere risiko og passer derfor godt til sparing på mellomlang sikt.

    High yield rentefond er de mest risikable rentefondene og har en risiko og forventet avkastning som ligger mellom trygge likviditetsfond og risikable aksjefond.

    Unoterte aksjer

    Man kan også investere i unoterte aksjer, i selskaper som ikke er på et regulert marked. Oftest forbindes unoterte aksjer med høy risiko. Her er informasjonsplikten, kravene og tilsynet av selskapene ikke like høyt. Dette gjør at investorbeskyttelsen blir svakere.  Det kan også være vanskelig å få solgt aksjene på kort sikt, da det ikke finnes en regulert markedsplass for disse aksjene. Du er avhengig av å selv finne frem til en kjøper, og i noen tilfeller kan transaksjonen betinge en godkjennelse av selskapets styre.

    Investeringsanbefalinger

    I dag får vi investeringsanbefalinger fra profesjonelle aktører som banker og meglerhus.

    Men flere og flere, spesielt unge mennesker, får anbefalinger på sosiale medier.

    Ordet finfluenser har blitt et begrep. En finfluenser er en person som gir investeringsanbefalinger på sosiale medier (finans influenser= finfluenser). Flere finfluensere mangler formell kompetanse innen finans eller økonomi, har uklare interesser, og kommersielle bindinger. Noen blander ofte sammen fakta og subjektive meninger når de gir anbefalinger, og mangler kildehenvisning.

    For å unngå at investorer blir villedet, krever Finanstilsynet at finfluensere oppgir identiteten til den som har utarbeidet anbefalingen. I tillegg skal de opplyse om egne interesser, eller interessekonflikter, i tilknytning til de finansielle instrumentene som opplysningene gjelder. Finanstilsynet fører også tilsyn med etterlevelsen av reglene om investeringsanbefalinger og har myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr.

    Autoriserte rådgivere er registrert i et nasjonalt register. Er du usikker på troverdigheten til en rådgiver kan du sjekke om de er autorisert på finaut.no

    Kjøp og salg av aksjer foregår i all hovedsak elektronisk ved at kundene legger inn kjøps- eller salgsordre i nettbanken, på meglerhusets nettside eller i app. Det er kun store profesjonelle kunder som ringer en aksjemegler for å kjøpe eller selge et stort volum av aksjer.  

    Skal man kjøpe fond er det også noe som banken din eller nettmegleren kan være behjelpelig med, eller du kan ta direkte kontakt med en fondsforvalter for å gjøre avtale med dem.

  • 1. På hvilke måter kan man spare penger?

    2. Hvorfor bør man spare?

    3. Hva er et verdipapirer?

    4. Hva er en aksje?

    5. Hva er et aksjefond?

  • 1. Hva betyr risiko i forbindelse med aksjesparing?

    2. Hva er den største forskjellen mellom banksparing og å spare i verdipapirer?

    3. Hva er den største forskjellen mellom å spare i aksjer og aksjefond?

    4. Hvor langt bør ditt langtidsperspektiv være når du sparer i aksjer og fond?

    5. Hvordan kan man oppnå risikospredning i sin sparing?

    6. Hva trenger du for å begynne å spare i verdipapirer?

    7. Hvilke typer informasjon er viktig når du skal spare i aksjer og aksjefond?

    7. Hvilke typer informasjon er viktig når du skal spare i aksjer og aksjefond?

    8. Hvor kan du finne korrekt informasjon om aksjer og aksjefond?

    1. Diskutere hva farene med at hvem som helst kan gi aksje/sparetips på sosiale medier og hvordan du kan sikre deg at informasjonen du får er korrekt. 

    2. Finn ut hvilke regler som gjelder for anbefalinger av aksjer på sosiale medier og hvilke konsekvenser det kan få hvis du ikke følger disse. 

    3. Forklare med dine egne ord hvordan rentes rente effekt fungerer 

    4. Diskuter med en medelev, hvorfor det er større risiko ved å investere i unoterte aksjer enn børsnoterte. Er det noen fordeler med og investere i unoterte selskaper? 

    5. Finn ut hvem de ulike aktørene som får drive med verdipapirhandel er og hva deres rolle er. 

    6. Tenk at du har 50 000,- i madrassen som du vil spare, samt at du har ca 500,- ekstra hver måned til sparing. Lag en spareplan der du har 5 års horisont, en plan med høy risiko og en med lav risiko.

  • Aksje - fast andel i et aksjeselskap

    Aksjefond - et verdipapirfond som investerer i aksjer

    Obligasjon - er et rentebærende gjeldsbrev som sier at utsteder skylder innehaveren penger

    Inflasjon - inflasjon er det samme som et fall i verdien av penger, det vil si at man får mindre varer enn før for en bestemt pengesum

    Konkurs - tvunget eller styrt avvikling av en virksomhet som ikke klarer sine økonomiske forpliktelser

    Akjseutbytte - et selskap kan utbetale en sum per aksje når selskapet har et overskudd, dette kalles utbytte.

Utvikling og fremtid

  • Finansmarkedet og fremtid

    Nye fintech-selskaper utvikler innovative finansielle løsninger som utfordrer de etablerte finansaktørene. Hvordan vil fremtidens finanssektor se ut?

    Personalkostnader er en av de største kostnadspostene innen finans. Derfor er motivasjonen i sektoren høy for å kunne videreutvikle kunstig intelligens (KI) og maskinlæring for å redusere antall ansatte og dermed bedre konkurranseevnen. Det som kalles RPA (Robot Prosess Automatisering) vil ikke bare redusere behovet for ansatte, men også sørge for bedre kundeservice ved at behandling av saker går raskere. Mange av oss har møtt KI-drevne chatboter og spareroboter på bankenes nettsider. I dag bruker bank og finans KI blant annet for å oppdage økonomisk kriminalitet, hvitvasking og compliance (etterlevelse av lover og regler).

    En av fordelene med KI er at den effektivt kan sette sammen data fra ulike kilder, oppdage mønster, og hente ut relevant informasjon fra tilgjengelig data. Dette gjør for eksempel at KI raskt kan sette sammen presise retningslinjer for kredittvurdering (kredittscoring). Når en potensiell kunde søker om lån eller kredittkort kan KI og maskinlæring analysere flere datakilder i løpet av et øyeblikk som betalingshistorikk, aktive lån, betalingsanmerkninger osv. I dag jobbes det for at kredittvurdering via KI blir gjort i sanntid.

    KI vil kunne forbedre hastigheten og nøyaktigheten, og effektivisere og automatisere mange arbeidsoppgaver innen finansnæringen. Noe som vil medføre at store deler av kundebehandlingen i finanssektoren vil bli elektronisk. KI vil også kunne gjøre det mulig å skreddersy nye smarte produkter og tjenester etter analyser av kundenes behov.

    Blockchain eller blokkjede-teknologi, vil også påvirke fremtidens finansnæring. Blokkjede-teknologien ble oppfunnet i forbindelse med introduksjonen av Bitcoin og kryptovaluta i 2008. Teknologien gjorde det mulig å overføre penger fra en person til en annen over internett og landegrenser uten at en bank trenger å være involvert. Dette kalles P2P, Person til Person, når en betaling går fra en person til neste uten mellomledd.

    Noen av fordelene med blokkjede-teknologi er at det er lave administrasjonskostnader. Det er heller ikke mulig å endre transaksjonshistorikken noe som gir høyere sikkerhet ved transaksjoner. Ved tradisjonell teknologi kan en programmerer endre databasen. Dette lar seg ikke gjøre med blokkjede-teknologi. Dersom Norge innfører det som kalles digitale sentralbankpenger (DSP) vil det sannsynligvis bli basert på en form av blokkjede-teknologi. Grunnene til det er mange, som for eksempel P2P betalinger, raskere betalinger, lavere kostnader, bedre sikkerhet og mulighet for å introdusere helt nye finansielle tjenester gjennom innovasjon.

    I dag finnes det mange typer digital valuta og mange ulike blokkjedete-knologier. Den mest kjente er kryptovalutaen Bitcoin. Utfordringen med Bitcoin er at den svinger mye i verdi, og dessverre blir sett mer på som et spekulasjonsobjekt enn et etablert valuta. De fleste sentralbanker i verden utforsker i dag digital valuta. Det samme gjelder for Norges Bank som ser på Digitale Sentralbankpenger (DSP). Forskjellen på kryptovaluta og DSP er at DSP er sikret av sentralbanken på samme måte som sedler og mynter er i dag. Verdien av en krone er alltid en krone, ingen variasjoner som det er med Bitcoin.

  • 1. Hvordan vil fremtidens betalinger og spareformer foregå?

    2. Hvordan kan digitalisering fremme bærekraft?

    3. Hva er digital valuta?

    4. Burde vi ha en digital norsk valuta?

  • 1. På hvilken måte vil digitaliseringen påvirke finansmarkedet?

    2. Hva betyr ESG og hva innebærer det?

    3. Hvordan har kunstig intelligens påvirket finansmarkedet?

    4. Hva kommer blockchain teknologi ifra?

    5. Hvilke fordeler vil blockchain teknologi gi for finansmarkedet?

    6. Hva er forskjellen på kryptovaluta og digitale sentralbankpenger?

    1. Finn ut hvilke fordeler AI og blockchain teknologi kan gi finansnæringen. 

    2. Forklarer hva fintech er, finn frem til en fintech bedrift og beskriv hva de driver med. 

    3. På hvilken måte vil fintech selskaper påvirke finansmarkedet i fremtiden? 

    4. Finn ut hvordan fremtidens finansmarked kan være en påvirkningskraft for et mer bærekraftig samfunn. 

    5. Diskutere hvilke fordeler og ulemper eventuelle programmerbare digitale sentralbankpenger kan gi.

    6. Diskutere hvordan de tradisjonelle bankenes sine oppgaver vil endre seg og hvordan fremtidens banker vil fungere.

    7. Finn ut hvem som står bak blockchain teknologien og hvorfor den ble utviklet.

  • ESG -  står for Environmental, Social and Governance» og kan oversettes til norsk som miljø, sosiale og selskapsstyring

    Kryptovaluta -  et digitalt aktivum laget for å fungere som et lett omsettelig betalingsmiddel

    Blockchain - en blokkjede er en dynamisk og distribuert database 

    Kunstig intelligens - datamaskiners evne til å etterligne handlinger en forbinder med menneske

    Hvitvasking -  det å plassere ulovlig tjente penger på en måte som skjuler svindelen

    Fintech - teknologiselskap som utvikler nye tjenester innen finanssektoren

    Bitcoin - en kryptovaluta