Læremateriell

Hvert år etableres det ca 20.000 virksomheter i Norge, og av de vel 600.000 virksomheter vi har, er nesten 30 % enkeltpersonforetak. Mange starter selskap og mange lykkes.

Rundt om i landet sitter det mennesker med en idé de har omskapt til noe håndfast. En idé oppstår ikke i et vakuum. En idé springer som regel ut fra en opplevelse, en erfaring, en jobbrelasjon eller kanskje også fra en diskusjon. Det enorme omfanget av produkter, både materielle og immaterielle, skaper i seg selv idéer til nye produkter, forbedringer og bruk av kompetanse på nye områder. Samtidig stilles det krav til nytteverdien av nye produkter på en annen måte enn hva man tidligere var opptatt av. Samlebegrepet på slik nytteverdi er det vi idag kaller bærekraft.

I sin ytterste konsekvens kan utviklingen av en allerede kjent teknologi få betydning langt utover selve bruksområdet. Da Muhammad Yunus fikk Nobels fredspris i 2006 (mikrofinansierte lån) , var det ikke for en revolusjonerende idé i seg selv. Banktjenesteteknologien var kjent og i bruk «over alt», men Yunus forstod hvordan en helt ny måte å ta i bruk tjenesten på kunne bidra til å skape økonomisk vekst, og dermed bedre livsbetingelser for millioner av mennesker.

Det å virkeliggjøre en idé kan ha stor personlig betydning og er i de aller fleste tilfeller selve drivkraften. For den enkelte vil det ofte ha like stor, om ikke større, verdi å se at idéen kan ha et betydelig større bruksområde en det man først så for seg. Nytt og utvidet bruksområde er en konsekvens av idéutveksling og diskusjoner, prøving og feiling. Det er mao når man tar idéen med til miljøer hvor idéer deles og testes, at idéens virkelige potensiale kan komme frem og bli realisert.

Med gründer beskriver vi en person (eller flere) som har utviklet en forretningsidé og startet en egen virksomhet der selve idéen er grunnlaget for virksomheten. Det er en slags tretrinnsrakett: idé, forretningsidé og virksomhet (bedrift). Gründere er pr definisjon grunnleggende nysgjerrige mennesker. Derfor er de fleste gründere like mye opptatt av selve idéen, som hvordan den i neste omgang kan virkeliggjøres og kommersialiseres. Det å tenke at man skal «bli gründer» for i neste omgang å tjene millioner, er å gå baklengs inn i virkeligheten. Det trengs mye og hardt arbeid. På den annen side er det å arbeide med realiseringen av egne idéer utrolig tilfredsstillende når det lykkes.

Prosessen går gjerne i flere steg, fra idé til forretningsidé,til en forretningsmodell og videre til en forretningsplan, for til slutt å ende opp med en samlet forretningsstrategi.

En forretningsidé sier hva du vil gjøre / hva du skal tjene penger på, mens forretningsmodellen sier hvordan du skal gjøre det (skape en virksomhet).

Forretningsmodellen beskriver hvilke ressurser som inngår i virksomheten for at den skal kunne være økonomisk bærekraftig; dvs lønnsom over tid. For å utvikle en god modell, trenger de aller fleste å gjøre dette i samarbeid med profesjonelle aktører. Det kan være enkeltpersoner som selv har gjort dette og har erfaring, eller det kan vær etablerte fagmiljøer som har dette som spesialkompetanse. Innovasjon Norge er et eksempel på det siste. Et ofte grunnleggende spørsmål når en forretningsmodell utvikles, er hvem kundene er, hva de verdsetter og hva de er villige til å betale. En forutsetning for i det hele tatt å kunne drive en virksomhet, er at den har et forsvarlig økonomisk grunnlag. Det betyr at forventede kostnader og inntekter må være realistiske. Forretningsmodellen skal klargjøre det.

Også selve forretningsmodellen kan vær bærekraftig. Eksempler på dette er såkalte sirkulære forretningsmodeller. Kort forklart skal en sirkulær forretningsmodell bidra til at ressursene beholdes lenger i verdikjeden bl.a gjennom gjenbruk, redistribusjon, resirkulering etc.

Forretningsplanen er siste ledd i hele modelleringen. Den samler alle elementene i idéen og modellen. Her beskrives markedet, selskapsformen du vil ha, kapitalbehov og finansieringen, budsjetter og hvilke faktorer som kan påvirke virksomheten både positivt og negativt (risikofaktorer).

Det å være gründer kan være ganske hardt arbeid på flere områder (kapitalinnhenting, markedsanalyse, produksjonsforhold etc). Nettopp fordi du må være aktiv på flere områder er behovet for samarbeidspartnere stort. Å ha et team rundt deg som du til enhver tid kan trekke veksler på, er helt nødvendig. Gjerne et team med ulike kompetanseområder, men som har erfaring fra etablering av virksomhet. I etableringen av et slikt team, samarbeidspartnere, må du som gründer by på deg selv. De du skal samarbeid med må tro like mye på idéen (produktet) som på deg som person. Når du pitcher overfor dem, er det begge disse forholdene som blir vurdert. En pitch er en kort presentasjon av idéen. Pitchen skal være lattfattlig og enkel å forstå, og skape en nysgjerrighet hos de som ser og hører på. Troverdighet skapes når man er seg selv og ikke spiller en innstudert rolle.

I etableringen av en virksomhet dreier mye seg om hvilket kapitalbehov man har og hvordan dette skal dekkes. Hvilken selskapsform er den beste? Det er viktig å være klar over at en selskapsform kan passe til en periode i virksomhetens liv og en annen i en senere fase. Derfor må man få hjelp til å finne den rette selskapsformen til den fasen man er i. Skal andre være med som eiere, eller skal du selv eie alene? Forretningsstrategien legger føringer for hvilken selskapsform du bør velge.

Når NASA nå arbeider med ny forskning på hvordan astronauter kan oppholde seg i en romkapsel, er “borrelåsteknologien” en viktig del av forskningen. Sammen med kunnskapen om hvorfor en gekko kan gå loddrett opp en vegg, vil dette gjøre oppholdet ombord bedre. For å komme dit er nysgjerrighet grunnleggende. Og den har vi alle.

1. Hvor mye er en forretningside vært?

2. Hva kjennetegner en Gründer?

3. Hvilke kjente gründere kjenner du/dere til?

4. Hva skal til for å bli en gründer?

5. Hvordan blir du en gründer?

1. Hva bør en forretningsplan inneholde?

2. Hva er forskjell på en forretningsplan og en forretningsmodell?

3. Hva skal til for å lykkes med forretningsidéen?

4. Hvordan skal bedriften skaffe seg investorer?

5. Hva er en forretningside?

6. Hvordan oppstår en forretningsidé?

7. Hvilke krav stilles til en god forretningidé?

8. Hvordan kan du bruke Maslows behovspyramide i etableringsfasen?

9. Tenk etter hvor din ide er i Maslows behovspyramide.

1. Vurder ulike forretningsidéer:

   1. Finn ulike forretningsidéer og sjekk ut følgende spørsmål:

   2. Hvilke behov skal bedriften tilfredsstille?

   3. Hvilke produkter eller tjenester skal bedriften tilby?

   4. Hvem er kundene?

   5. Hvorfor skal kundene kjøpe dette produktet/ tjenesten?

   6. Hvor, på hvilken måte skal produktet/ tjenesten selges?

   7. Er forretningsidéen bærekraftig?

2. I oppgave 1 vurderte du ulike forretningsidéer. Du skal jobbe videre med en av disse for å finne svar på følgende:

   1. Lag et forslag til en forretningsplan

3. Diskuter hva som bør være tilstede for å lykkes med forretningsidéen

4. Hvordan bør grûnderen tenke Sirkulærøkonomi?

5. Gå sammen 3-4 og lag dere et utkast til gründer bedrift. Finn ut følgende:

   1. Hva skal bedriften drive med?

   2. Hvordan er marknaden for tilsvarende produkter/ tjenester?

   3. Hvor mye bør produkt/ tjeneste koste i forhold til konkurrenter?

   4. Hva koster det å produsere tjenesten/ produktet?

   5. Hvor mye bør produkt/ tjeneste koste for at bedriften skal være lønnsom?

Enkeltpersonforetak - næringsvirksomhet drevet for en enkeltpersons regning og risiko

Gründer - en person (eller flere) som har utviklet en forretningsidé og startet en egen virksomhet

Immaterielle verdier - verdier som ikke er konkrete fysiske ting

Foretningsidé - hva du skal tjene penger på

Forretningsmodell- hvordan du skal tjene penger på å gjøre det

Forretningsplan - beskriver markedet, selskapsformen, kapitalbehov og finansiering, budsjetter og hvilke faktorer som kan påvirke virksomheten både positivt og negativt, (risoko).

Forretningsstrategi - hvordan skal du drive selskapet og oppnå målet

Markedsanalyse - innsikt i markedet

Pitch - en kort presentasjon av idéen

Innovasjon Norge

Gründerskolen

Innomag

Starte bedrift - Sparebanken Møre

Nordveggen